Hva er Fritidserklæringen?

Alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter de selv har valgt. I familier med dårlig råd er det færre barn som deltar i fritidsaktivitet enn i øvrige familier. Når familiens ressurser blir en barriere for deltakelse, påvirker det barns mulighet til å ta del i aktiviteter og fellesskap der barnet kan oppleve trivsel, mestring og tilhørighet.

Fritidserklæringen har som mål at alle barn skal få mulighet til å delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Den er signert av regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner.

Hva er ALLEMED?

ALLEMED er en samling nasjonale gratis informasjons- og handlingsverktøy utviklet med ønske om å øke kunnskap om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge, samt øke inkluderingen av disse barna. Håndboken du nå leser i, er et av disse verktøyene.

Verktøyene er laget av Nasjonal Dugnad mot Fattigdom og Utenforskap blant barn og unge (NDFU). NDFU er et bredt felles initiativ bestående av norske frivillige organisasjoner, fagmiljøer og foreninger.

NDFU har, i samråd med Fafo, utviklet et indikatorsett for måling av kommunenes arbeid med å følge opp Fritidserklæringen. Denne håndboken løfter frem flere av de samme temaene som indikatorene.

Barn og unge skal kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes ressurser. Det er ikke noen sammenheng mellom hvor høy andel barn og unge i lavinntektsfamilier det er i en kommune, og hvor mange tiltak kommunen har for å inkludere barn og unge som lever i lavinntektsfamilier. Kommuner som har omtalt barn i lavinntektsfamilier i planverket sitt, har derimot flere tiltak enn andre kommuner. Det vil si at manglende oppmerksomhet og svak forankring av arbeidet kan være noe av forklaringen på hvorfor noen kommuner har få tiltak rettet mot inkludering av alle barn og unge uavhengig av foreldrenes ressurser og andre tilretteleggingsbehov.

Lurer du på hvordan du kan jobbe med politisk forankring av Fritidserklæringen? I dette kapittelet finner du gode tips du kanta med deg videre for å lykkes enda bedre i arbeidet med å realisere Fritidserklæringen. Du kan lese om hvordan Levanger kommune har jobbet med politisk forankring av Fritidserklæringen, og få innsikt i deres erfaringer medarbeidet.

Politisk forankring av Fritidserklæringen i Levanger kommune

I etterkant av en bred ALLEMED-dugnad initiert av Frivillighetskoordinator og Fagansvarlig for idrett og fysisk aktivitet i kommunen, utfordret Idrettsrådet i dretten til å gjennomføre ALLEMED-stafett. Det vil si lokale ALLEMED-dugnader i lag og foreninger.

Videre ble det viktig å forankre Fritidserklæringen politisk. Kommunestyret vedtok enstemmig å slutte seg til Fritidserklæringen og forpliktet seg til å jobbe aktivt for at ALLE barn og unge i Levanger får mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet. Vedtaket har bidratt til større bevissthet knyttet til arbeidet med å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, og kommunen har bevilget mer midler til lag, foreninger, ungdomshus og en lokal fritidskortordning.

Nå jobber Levanger videre med å forankre vedtaket i kommuneplanens samfunnsdel. I handlingsplanen til kommunen inkluderes ALLEMED-verktøyene som verktøy for å nå målene for Fritidserklæringen.

Erfaringer Levanger kommune har fått, som kan hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• Å gjennomføre en ALLEMED-dugnad har vært nyttig. Det oppleves som hensiktsmessig å forankre arbeid med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter politisk før gjennomføringen av en ALLEMED-dugnad for å vekke interesse og engasjement hos flere, men dugnaden kan også utgjøre et godt utgangspunkt for arbeidet med å få tematikken forankret.
• Gjennomfør en kortversjon av ALLEMED-dugnaden med politisk og administrativ ledelse før Fritidserklæringen fremmes som sak i kommunen. Ta gjerne utgangspunkt i dialogkortene til ALLEMED, og rett fokus mot egne innbyggere og lokale utfordringer.
• Lag flotte pressebilder med Fritidserklæringen i storformat når den er vedtatt. Inviter for eksempel noen barn og unge, ledere for musikkråd og idrettsråd, ordfører og kommunedirektør og flere til å være med på bildene.

ALLEMED erfarer at samarbeid mellom etater, kommunale instanser og frivilligheten, er avgjørende for å diskutere gode løsninger for barn og unges fritid. Det er behov for å etablere strukturer som gjør dialog og samarbeid mulig og bærekraftig. En forutsetning for godt samarbeid er at det fungerer på alle nivåer; fra det tverretatlige til det lokale samarbeidet med frivilligheten. Uten gode plattformer og møteplasser for å diskutere på tvers kan det fort bli vanskelig å komme frem til gode, konkrete løsninger for å inkludere alle barn og unge.

Lurer du på hvordan du kan etablere gode samarbeid som bidrar til å realisere Fritidserklæringen? I dette kapittelet finner du tre delkapitler, der du kan lese mer om:

A. Samarbeid og kunnskapsdeling innad i kommunen‍

B. Samarbeid og kunnskapsdeling mellom frivillighet og kommune‍

C. Frivillighetskommunen Lørenskog kommune

A. Samarbeid og kunnskapsdeling innad i kommunen

Samarbeider ulike etater i kommunen for å sikre at ingen barn og unge faller utenfor fritidsaktiviteter?

For å sikre at barn og unge i familier med vedvarende lavinntekt får rett hjelp til rett tid, er samarbeid på tvers av sektorer og tjenester ikke bare smart, men nødvendig. Familier med sammensatte utfordringer har behov for støtte fra flere instanser relevant for sammenhengen til familiens behov.

Å arbeide på tvers av sektorer gir deg muligheten til å lære om andre fagområder enn ditt eget, få kunnskap om hvilke ressurser andre har, og kanskje kan du få tilgang på nyttige hjelpemidler. Noen ganger er det tilstrekkelig å vite hva andre tjenester gjør, andre ganger er det nødvendig å lage felles planer for å løse utfordringene sektorene står overfor.

Lurer du på hvordan du kan etablere gode samarbeid mellom ulike etater, for å sikre at barn og unge får mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter? I dette delkapitlet finner du våre beste tips til å etablere gode samarbeid og kunnskapsdeling innad i kommunen.

Ta i bruk ALLEMED-verktøy:

ALLEMED-sjekklisten kan benyttes som utgangspunkt for å kartlegge hva som allerede finnes av samarbeid og strukturer i kommunen, og som et verktøy i arbeidet med å styrke inkluderingsarbeidet. Det kan også være et nyttig verktøy i en tverretatlig arbeidsgruppe for å løfte fritid som tema i møtene og skape bedre samarbeid på tvers av ansatte og enheter.

Dialogkortene til ALLEMED kan benyttes for å skape målrettede diskusjoner og finne gode løsninger for hvordan å nå ut til alle barn og unge. På tverretatlige møter og på møteplasser mellom kommune og frivillighet kan også ett og ett dialogkort løftes og diskuteres.

B. Samarbeid og kunnskapsdeling mellom kommune og frivillighet

Finnes faste møtepunkter der kommunen og frivilligheten samles, der deltakelse i fritidsaktivitet for alle barn og unge er tema? Blir kunnskap om kartleggelse av deltakelse i kommunen delt, tilgjengeliggjort og diskutert med aktuelle aktører i frivilligheten?

“Vi trenger å snakke mer sammen”, sier svært mange deltakere i ALLEMED-dugnader. Det må etableres gode kommunikasjonslinjer, tydelige kontaktpersoner og oversikt over hvem som er aktørene. I tillegg må ressurser og innsats koordineres, slik at man får dratt veksel på hverandres styrker.

Lurer du på hvordan du kan etablere gode samarbeid og kunnskapsdeling mellom kommune og frivillighet? I dette delkapitlet finner du våre beste tips til å etablere gode samarbeid og kunnskapsdeling mellom kommunen og frivilligheten.

C. Frivillighetskommunen Lørenskog kommune

Kommunestyret i Lørenskog kommune vedtok i 2018 en frivillighetspolitisk plattform som skal sikre kommunen et bærekraftig samarbeid med frivilligheten. I 2020 vant Lørenskog kommune prisen som Årets Frivillighetskommune. I dette delkapitlet kan du lese mer om arbeidet deres. Du får vite hvordan de har gått frem, hvilke resultater arbeidet har ført til, og du får innsyn i deres viktigste erfaringer.

Kartlegging‍

Lørenskog kommune iverksatte en kartleggingsprosess for å avdekke frivillighetens behov. Kartleggingen ble gjort i samarbeid med FrivillighetNorge og KS som utformet problemstillinger, laget spørreundersøkelsen, skrev rapport, analyserte og oppsummerte funn.

Politisk forankring‍

Kommunen vedtok en frivillighetspolitisk plattform som inneholder målsetninger og prinsipper for samarbeid mellom kommune og frivillighet. Plattformen har betydning for alle sektorer i kommunen, og en tydelig plass i kommuneplanen.

Tverrsektoriell forankring

Plattformen er omtalt i kommuneplanen som viktig for å realisere satsningsområdet Tilhørighet og felleskap. Dette fører til ansvarliggjøring ved at andre sektorer må påse å følge opp plattformen i sine planer, for eksempel helseplan og ny oppvekstplan. Den frivillighetspolitiske plattformen forutsetter derfor et bredt samarbeid på tvers av kommunale etater.

Plattformen skal sikre at virksomheter i alle kommunale sektorer samarbeider med frivilligheten etter de samme prinsipper og målsetninger. Lørenskog kommune skal sørge for at plattformen følges opp:

1. Ved å gjøre plattformen kjent og virksom i alle kommunens sektorer og i politiske styrer og utvalg.  
2. Ved at plattformen tas inn i utforming av nye planverk og rullering av eksisterende planverk.
3. I kommunens årlige behandling av perspektivmelding og årsbudsjett.
4. Ved å gjennomføre et årlig treffpunkt for hele bredden av frivilligheten, kommunens politikere og administrasjon.

Frivillighetsråd

Lørenskog kommune har etablert et Frivillighetsråd (et frivillighetsforum), som skal utgjøre et talerør for frivilligheten og et bindeledd mellom frivilligheten og kommunen.

Frivillighetsrådet skal sørge for at kommunens frivillighetspolitikk ivaretar vekst og utvikling av frivilligheten i Lørenskog. Frivillighetsrådet er felles eie og skal sørge for at kommunen har kontakt med hele bredden av frivilligheten. I kommuner er det vanlig at kultursektoren har ansvar for fagområdet frivillighet og har mye samhandling med lag og foreninger. Samtidig foregår det mye samarbeid med frivilligheten i helsesektoren. I frivillighetsrådet finnes det representanter fra ulike sektorer i kommunen og flere ulike frivillige lag, foreninger og organisasjoner.

Frivillighetsrådet arrangerer frivillighetskonferanse, kurs og opplæring i samarbeid med Lørenskog frivilligsentral, og er dessuten ansvarlig for Lørenskogs frivillighetspris.

Kontaktpunkt

Lørenskog kommune har ansatt en overordnet frivillighetskoordinator (frivillighetspromotor) i 100%stilling med ansvar for kommunens frivillighetspolitikk, tverrsektorielt samarbeid og prosjekter innen frivillighet. I tillegg har kommunen frivillighetskoordinatorer i tjenester til eldre og flyktninger. Kommunens frivilligsentral utgjør det overordnede kontaktpunktet for henvendelser fra og om frivilligheten. 

Møteplasser

Gjennom å vedta den frivillighetspolitiske plattformen har Lørenskog kommune fått ressurser til flere møteplasser, deriblant den årlige Frivilligkonferansen: En konferanse for alle kommunalt ansatte som jobber med og for frivilligheten, lokale politikere og frivilligheten selv. Programmet på konferansen tilpasses for å være nyttig for alle tre grupper.

Kommunen gjennomfører også “opplæringskvelder” som utgjør et naturlig møtepunkt mellom kommune og frivilligheten. Allerede eksisterende kompetanse i kommunen benyttes for å arrangere kompetansehevende kurs for frivilligheten. Kursene kan dreie seg om rekruttering, sosiale medier, styrearbeid, økonomistyring, rapport- og søknadsskriving.

Erfaringer fra Lørenskog kommune, som kan hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• Lørenskog kommune anbefaler alle å gjennomføre en kartlegging, såfremt kommunen har anledning til å sette av ressurser. Ikke vær redd for å be om hjelp - Frivillighet Norge, KS og ALLEMED kan bistå med mye.
• Tverrsektoriell forankring beskrives som et av Lørenskog kommune sine viktigste suksesskriterier. Dette forplikter kommunen, ved ulike sektorer, med tanke på oppfølging og eierskap.
• Det er gode erfaringer med å ha en politisk oppnevnt rådgivende styringsgruppe som kan arbeide med plattformen og det strategiske rundt samarbeid mellom kommune og frivillighet. Tverrsektorielt frivillighetsforum bidrar til stadig videreutvikling og oppdatering av frivillighetsplattformen. Hvis man har ressurser til en koordinerende rolle, vil denne kunne samkjøre samarbeidet mellom de ulike kommunale sektorer.
• Ikke undervurder viktigheten av å ha et tydelig kontaktpunkt!Hvis en kommune står overfor utfordringer knyttet til personalressurser, anbefaler Lørenskog kommune å opprette en mindre stilling for en kortere periode for å kunne ta fatt på de umiddelbare utfordringene - eller å styrke allerede eksisterende instanser og/eller stillinger, som f.eks. Frivillighetssentralene.
• En mindre omfattende frivillighetsplan eller -melding kan være et godt alternativ til en frivillighetspolitisk plattform som i Lørenskog. Det gjør det lettere for frivilligheten å huske innhold og at planen blir fulgt opp.
• Frivillighetsrådet til Lørenskog kommune består av kommunalsjef for eldreomsorg (helse), leder av frivilligsentralen (kultur) og flyktningtjenesten. En representant for frivilligheten er leder for rådet og kommunens frivillighetspromotor er sekretær. I arbeidet med Fritidserklæringen, er også sektorer for oppvekst, folkehelse og skole aktuelle å inkludere i samarbeidsplattformen.

Det finnes mange gode nasjonale metoder for kartlegging som gir gode indikasjoner på status i egen kommune. NAV og Barneverntjenesten er også pliktig til å kartlegge om barn deltar i fritidsaktiviteter, - men hva med de barna som ikke er i kontakt med andre kommunale tjenester og ikke blir spurt om de deltar? Ved å gjennomføre en tilpasset lokal kartlegging på deltakelse i fritidsaktiviteter og barrierer for deltakelse, kan man få en god lokal oversikt og indikasjon på hvem som ikke deltar og hvorfor, og hvordan man kan inkludere flere barn og unge inn i aktivitet.

Lurer du på hvordan du kan gå frem for å kartlegge barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, eller hvem du kan samarbeide med? I dette kapittelet finner du nyttige tips som kan hjelpe deg videre når du jobber med å realisere Fritidserklæringen. Du kan lese om hvordan Kinn kommune kartlegger deltakelse i fritidsaktivitet blant alle elever i 3. klasse, og få et innblikk i deres erfaringer med arbeidet.

Ung Aktiv-kartlegging i Kinn Kommune:

Kinn kommune benytter en metode for kartlegging av deltakelse i fritidsaktivitet som kalles“Ung Aktiv”. Kartleggingen gjennomføres i forbindelse med ordinær helsesjekk for elever i 3. klasse på skolen. Elevene får informasjon om fritidsaktiviteter, og blir spurt om deltakelse i fritidsaktivitet. Kinn kommune får informasjon om barna deltar i fritidsaktivitet, og hva de eventuelt har lyst til å drive med. Det blir gitt informasjon til foresatte, og det blir tatt kontakt med foresatte til barn som ikke deltar i en fritidsaktivitet. Frivillighetskoordinator på Frivillighetssentralen kobles på for å bidra  med informasjon om aktivitetstilbud i kommunen. I tillegg til et godt samarbeid med helsesykepleier og de ulike organisasjonene finner de fram til løsninger gjennom økonomiske ordninger i kommunen, slik som gjennom Fritidserklæringen, og annen praktisk og/eller nødvendig tilrettelegging.

Metoden er utviklet og tilpasset etter inspirasjon fra Gjerstad kommune. Helsesykepleierne i Kinn kommune kom med forslaget til å gjøre kartleggingen i forbindelse med måling og veiing av barn på 3. trinn. På den måten har de vært viktige pådrivere for å få arbeidet i gang.

Erfaringer Kinn kommune har fått, som kan hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• Det har vært en stor fordel å gjennomføre kartleggingen samtidig med en allerede eksisterende rutinemessig prosedyre som kommunen er pliktig til å gjennomføre. Arbeidet har vært effektivt og lite ressurskrevende.
• Helsesykepleierne har tillit både hos lærere, barn og foresatte, og er derfor en viktig samarbeidspartner for “Ung Aktiv”.
• Det har vært avgjørende at ledelsen på skolene har lagt til rette for kartleggingen, og at lærere og assistenter har bidratt til gjennomføringen i klasserommene.
• Tett og godt samarbeid mellom helsestasjonen, helsesykepleiere, ledelsen og lærerne på skolene har skapt et godt utgangspunkt for å få ut informasjon til foresatte.
• “Ung Aktiv” er et effektivt tiltak for å nå ut til målgruppen.
• Ved å følge elevene opp i 4. klasse, kan man følge utviklingen og deltakelsen i fritidsaktiviteter. I Kinn kommune jobbes det videre med å kunne gjennomføre kartlegging også for eldre barn.

I Fritidserklæringen stadfestes det at barn og unge skal involveres og ha innflytelse over sin lek, og fritidsaktivitetene de skal delta i. Barn og unge vet selv best hva de ønsker for sine fritidsaktiviteter. De har kompetanse og lokalkunnskap som er viktig for utviklingen av framtidens kommuner. Dersom tilbudene som eksisterer ikke treffer målgruppens ønsker om aktiviteter, vil man heller ikke klare å nå ut til dem.

Reell medvirkning for barn og unge er avhengig av reell innflytelse over beslutninger som angår dem. Lurer du på hvordan du kan gi barn og unge medvirkning og reell innflytelse i arbeidet med å realisere Fritidserklæringen? I dette kapittelet finner du gode tips til hvordan du kan involvere barn og unge i kartleggingsprosesser. Du kan lese om hvordan barn og unge ble involvert i ungdomssatsingen RUST, få et innblikk i satsingens resultater og erfaringer som har blitt gjort i arbeidet.

Opprettelse av regional ungdomssatsning (RUST) i Nord-Troms

‍Arbeidet med en regional ungdomssatsning i Nord-Troms startet i 1998 med Ungdomsprosjektet i Nord-Troms (UNIT) med god forankring og eierskap av alle seks deltakerkommuner.  Det ble bevilget ressurser til både prosjektledelse og gjennomføring av tiltak. I tillegg hadde kommunene ansvar for å bevilge en 20% stilling i prosjektgruppen. Medlemmene av prosjektgruppen kunne delta i en referansegruppe for å komme med råd og veiledning til prosjektledelsen. Prosjektet hadde en tydelig visjon: “Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane”. Ungdom ble involvert i arbeidet, også på det overordnede organisatoriske nivået.

Etter UNIT ble avsluttet, ønsket Nord-Troms regionråd å videreføre flere satsingsområder. En regional ungdomskonsulent ble ansatt i 50% stilling, finansiert av alle kommunene. Det ble opprettet en regional ungdomssatsning som skulle jobbe for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom i Nord-Troms (RUST). Modellen bygger på at ungdom skal delta der beslutninger tas og at de er med i planprosesser.

Nord-Troms ungdomsråd består av representanter fra hvert ungdomsråd i de seks kommunene. Representantene kommer sammen for å dele erfaringer, søke råd og politisk påvirkningskraft, gjennom samarbeid og samordning av felles saksframlegg for kommunestyrene og regionrådet. GjennomRUST har ungdomsrådene blant annet jobbet for å utvikle en felles veileder for politisk ungdomsmedvirkning i distriktet, inkludere politisk ungdomsmedvirkning som samfunnsfag i skolen og gitt innspill til læreplaner. De forvalter “Prøvsjøl-fondet”, et nærings- og kulturfond, som gis til aktører som ønsker å utvikle tiltak for ungdom i regionen, og de jobber aktivt for å trekke frem viktige tema i samfunnsdebatten, for eksempel gjennom arbeidet med Nord-Troms Pride.

Kommunene i Nord-Troms ser at ungdom som har deltatt i RUST tar sentrale posisjoner i ungdomspolitikk på fylkesnivå, og at de engasjerer seg i elevråd og studentpolitikk.

Erfaringer som har blitt gjort i arbeidet med RUST, som kan hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• Et godt forarbeid (UNIT)la gode rammer for utviklingen av RUST.
• Forankring og vilje hos voksne politikere til å ta ungdom med i beslutninger, fremme deres saker og stille opp for dem, er nødvendig.
• Det er viktig å bevilge ressurser i form av stillinger til sekretær eller koordinator, egne budsjett og møtegodtgjørelser.
• Kontinuitet er viktig for å opprettholde trykk og fokus. Ungdomsrådene kan fort falle fra hverandre hvis voksenressursen blir borte. Kontinuitet er også viktig i politiske saker som kan vare utover ungdomsrepresentantenes periode. Da er den politiske rådgiveren og sekretæren sentral for å holde i trådene og oppdatere nyvalgte.
• Det har fungert godt å gi ungdomsrådene konkrete oppgaver. RUST-modellen har fire hovedaktiviteter som legger til rette for at unge i Nord-Troms har reell innflytelse på beslutninger som tas: RUST-møter, RUST-konferansen, ordfører tur og Prøv sjøl-fondet. Særlig erfaringene fra RUST-konferansen gjør at ungdomsrådene blir kjent over kommunegrensene, bygger nettverk, får opplæring og blir trygge i rollen sin.

God lokal bredde i aktiviteter er viktig - men å formidle tilbudene og mulighetene for deltakelse på en enkel og oversiktlig måte er vel så viktig. ALLEMED erfarer at mange etterspør bedre og mer tilgjengelig informasjon om fritidsaktiviteter, både internt i kommunen, i frivilligheten og blant familier selv.

Lurer du på hvordan du kan sørge for god og tilgjengelig informasjon om kommunens fritidsaktiviteter, og hva deltakelse innebærer for både barn og foresatte? Det kan du lese mer om i dette kapittelet. Her finner du fem delkapitler:

A. Aktivitetsoversikt

B. Aktivitetsguide

C. Åpne møteplasser

D. Foreldreinkludering

E. Inkludering av barn og unge vi vet faller utenfor

A. Aktivitetsoversikt

Finnes det en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt med informasjon om tidspunkt, sted og kostnader, for alle aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen?

En oppdatert og helhetlig oversikt over tilgjengelige tilbud, kan bidra til å synliggjøre, formidle og inkludere barn og unge i aktivitetstilbudet som finnes.

Lurer du på hvordan du kan etablere en god aktivitetsoversikt? I dette delkapitlet finner du informasjon om kommunale -, interkommunale - og nasjonale plattformer, og du får konkrete tips til hva en god aktivitetsoversikt bør inneholde.

Dette bør en god aktivitetsoversikt inneholde:

• Informasjon om de ulike aktivitetene og hva deltakelse innebærer for både barn og foresatte
• Informasjon om når og hvor aktiviteten finner sted
• Kontaktinformasjon til aktivitetsansvarlig
• Informasjon om kostnader knyttet til aktiviteten
• Informasjon om transportmuligheter og generell tilgjengelighet
• Vise bredden av mangfold blant de som deltar i aktivitetene

1. Kommunale plattformer

Mange kommuner velger å lage sin egen aktivitetsoversikt. Nettside, app, brosjyrer eller ranselpost - det finnes mange måter å formidle kommunens aktivitetstilbud på.

Et godt sted å starte, er å opprette en kontaktperson som har oversikt over alle aktiviteter i kommunen med kontaktinformasjon til aktivitetsleder, slik at informasjonen kan formidles i møte med barn og unge og øvrige brukertjenester.  

Hvis en ønsker å utvikle en kommunal oversikt, bør kommunen som helhet være innstilt på å være en tydelig formidler av aktivitetsoversikten - uavhengig av om ansvaret for oppdatering ligger hos kommunen eller frivilligheten selv.

2. Fritid123.no- En interkommunal aktivitetsoversikt for Modum, Sigdal og Krødsherad kommune

Aktivitetsoversikter kan også lages i samarbeid mellom flere kommuner, eller på fylkeskommunalt nivå. Modum, Sigdal og Krødsherad kommune har gått sammen om å lage en lokal nettside der alt av aktivitetstilbud blir presentert. På Fritid123.no kan innbyggere søke opp aktiviteter ut fra alder, interesse og bosted. Brukere får informasjon om hvem som driver aktivitetene og hvem det passer for, samt hva som trengs av utstyr og hvilke kostnader man må beregne. Kontaktinformasjon og lenke til foreningens nettside og Facebook-side er også oppført.

Lag og foreninger legger selv inn informasjon om sine aktivitetstilbud. I tillegg følger en ansatt i kommunen opp arbeidet, og kontakter årlig organisasjonene for å sikre at informasjonen stemmer og tar opp aktuelle tema.

3. Nasjonale plattformer

Det finnes flere ulike nasjonale plattformer hvor frivilligheten selv kan registrere sine aktiviteter. Ved å ta i bruk en allerede eksisterende plattform for å formidle kommunens aktivitetstilbud, er det frivilligheten selv som står ansvarlig for å oppdatere informasjonen. Kommunen bør likevel prioritere å videreformidle og reklamere for plattformen og veilede aktivitetstilbyderne med oppdateringen.

Ungfritid.no

Ungfritid.no er en nasjonal, digital oppslagstavle hvor frivillige organisasjoner kan legge ut jevnlige fritidsaktiviteter for barn og unge - helt gratis. Plattformen er en løsning for både organisasjoner som skal registrere sine tilbud, og for barn, unge, foreldre og ansatte i kommuner som skal finne tilbudene. All nødvendig informasjon om tid og sted for aktiviteten, kontaktinformasjon til aktivitetsansvarlig, tilgjengelighet, tilrettelegging og kostnader for deltakelse inkluderes for hver fritidsaktivitet. I tillegg til å være en aktivitetsoversikt for hele landet finnes det også tilrettelagt informasjon om deltakelse i fritidsaktiviteter for ulike grupper av lesere.  

Ungfritid.no ble lansert i desember 2020 og bygger på samme løsning som Frivillig.no. Den utvikles og drives av frivilligheten selv gjennom Frivillighet Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Ungfritid.no oppdateres fortløpende i hendhold til hvilke aktiviteter som godkjennes for den nasjonale ordningen for Fritidskortet. Per i dag kan plattformen brukes av:

• Alle organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret
• Frivilligsentraler (også de kommunale som ikke kan registrere seg i frivillighetsregisteret)
• Menigheter i Den Norske Kirke (disse har et unntak fordi de ikke har mulighet til å melde seg inn i frivillighetsregisteret. Alle andre trossamfunn er velkomne til å bruke Ungfritid.no hvis de registrerer seg i frivillighetsregisteret).
• Kommunale fritidsklubber

Friskus.com

Friskus.com er en interaktiv aktivitetskalender, med et tverrfaglig samhandlings- og koordineringsverktøy. Alle kommunens aktiviteter i tillegg til frivillige tilbud kan samles på en og samme plass.

For at kommunens organisasjoner og lag skal kunne bruke koordinerings- og kommunikasjonsverktøyet, må kommunen gå til innkjøp av lisens. Etter dette kan et valgfritt antall kommunale avdelinger, lokallag og frivillige organisasjoner bruke Friskus.com gratis.

Friskus tilbyr:

• Tverrfagligsamhandlingsplattform for kommunikasjon på tvers av avdelinger eller kommunegrenser.
• Digital oversikt over kontaktpersoner til kommunens frivillige lag og organisasjoner.
• Aktivitetsoversikt og enkelpåmelding til arrangement og frivillig-oppdrag.
• Gruppetilhørighet og oppfølgingsverktøy for alle kommunale avdelinger, frivillige lag og organisasjoner.
• Koordinering-, kommunikasjon- og styringsverktøy.
• Enkel plattform for å engasjere innbyggere og gi kunnskap om hva som skjer i kommunen.

B. Aktivitetsguide

En oppdatert og helhetlig oversikt over tilgjengelige tilbud, kan bidra til å synliggjøre, formidle og inkludere barn og unge i aktivitetstilbudet som finnes.

Det kan være vanskelig å finne fram til riktig aktivitet og orientere seg om hva som forventes av deltaker og foresatte. Samtidig opplever mange aktivitetstilbydere utfordringer med å nå ut til nye målgrupper. En aktivitetsguide har til hensikt å hjelpe barn og deres familier med å komme i gang med en fritidsaktivitet de har lyst til å delta i. Aktivitetsguiden har ofte gått gjennom en bestemt opplæring, og sentralt i tilbudet er gjerne det at barnet og familien selv bestemmer hvor mye hjelp de ønsker. En slik ordning kan bidra til at kommunen kan få bistått de som trenger det mest, og hjelpe organisasjonene med å nå ut til grupper de vanligvis har vanskelig for å rekruttere og få synliggjort tilbudene sine for.

Lurer du på hvordan du kan opprette en ordning for aktivitetsguide i kommunen? Lillehammer kommune har tatt initiativ til å opprette en aktivitetsguideordning. I dette delkapitlet får du vite hvordan de har gått frem, og du får innsikt i deres erfaringer. Du får også gode tips fra Tromsø Idrettsråd og NAV Tromsø sitt samarbeid om Aktivitetsguiden.no.

Aktivitetsguiden.no

Tromsø Idrettsråd og NAV Tromsø inngikk et samarbeid om å øke deltakelsen blant barn og unge i vedvarende lavinntektsfamilier og med minoritetsbakgrunn, og opprettet en aktivitetsguidestilling. Pilotprosjektet viste seg etter kort tid å ha stor effekt - samtidig som det tydeliggjorde hvilke barrierer familier møter på veien fra dørstokken hjemme til en organisert fritidsaktivitet. Nettsiden www.aktivitetsguide.no er en videreføring av pilotprosjektet, og har som mål å fremme kunnskap og økt forståelse av hva deltakelse i idretten innebærer og hvordan man kan snakke omdet, både for barn og unge og for deres foresatte. Plattformen utgjør samtidig en ekstra støtte for idrettsråd, aktivitetsledere, familier, offentlige institusjoner, kommuner og andre som ønsker å hjelpe flere barn til deltakelse i idrett.

Aktivitetsguider i Lillehammer kommune

Lillehammer kommune søkte om midler for å opprette en ordning for aktivitetsguide. På andre forsøk i 2020 fikk de 150.000 kr gjennom tilskuddsordningen til Bufdir, Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge (tidligere inkludering av barn i lavinntektsfamilier), og har igjen søkt om midler da det nå ligger høyt prioritert i kommunen. Kravet om 20% egenandel dekkes av frie midler i kommunebudsjettet til Kultur og fritid så langt. Det søkes også om midler til andre prosjekter, som ikke har like høyt krav om egenandel.

I forkant av første søknad som ble sendt inn, tok Fritidsrådgiver for barn og unge i Lillehammer kontakt med andre tilbydere av samme aktivitet; blant dem Tromsø idrettsråd, i tillegg til å hente inspirasjon fra bydel Alna i Oslo. På bakgrunn av dette ble målgruppen til Lillehammer fra 1. trinn på barneskolen til 18 år.

Tilbudet ble organisert gjennom å tilby oppdragsavtaler til oppdragsutøverne, slik det er vanlig å gi oppdrag til støttekontakter, med et honorar per time. Oppdragene ble utlyst; 15 ble innkalt til intervju og 9 fikk oppdragsavtaler og en 4-timers opplæringsdag hver. Oppdragsutøverne besto for det meste av studenter innen psykologi, pedagogikk, barnevern og sosialt arbeid.

Ordningen markedsføres på Facebook, i e-post til skolene, lag og foreninger. I tillegg ble ordningen nevnt i en brosjyre med oversikt over alle fritidsaktivitetene Lillehammer kommune kjenner til. Brosjyren deles ut til alle barneskoleelever, den skal være tilgjengelig for alle ungdomsskoleelever, og det leveres en del eksemplarer til videregående skoler, helsestasjonen, ungdomsbasen, ungdomshuset, biblioteket, NAV, flyktningtjenesten, skolekontoret og andre.

Erfaringer fra Lillehammer kommune, som kan bidra til å hjelpe deg i ditt arbeid:

• Lillehammer kommune er fremdeles i oppstartsfasen av ordningen med aktivitetsguider, og høster erfaringer og forbedringer underveis.
• Det gjøres fortløpende vurderinger knyttet til økonomi og gjennomføring av ordningen, på blant annet fordeler og ulemper med å ha flere guider på oppdrag framfor færre guider med en fast stillingsprosent. En eller to guider ansatt på 30% vil kunne bidra inn i færre familier, men mulig kunne navigere enda bedre blant ulike organisasjoner og tjenester. Flere guider på oppdrag bidrar på en annen side med større allsidighet i møte med familiene og mulighet til å nå enda flere.
• Forankring i kommunen bidrar til at det er lettere å søke midler.
• Ved å starte et aktivitetsguideprosjekt gjennom bruk av tilskuddsmidler, gir det mulighet til å prøve ut ordningen og etterhvert inkludere den i budsjettet
• Det er verdifullt å ta kontakt med andre tilbydere av samme aktivitet for å høre om erfaringer.
• Skjemaene som benyttes for påmelding gjør det per i dag ikke mulig å innhente sensitiv informasjon. Lillehammer kommune ser noen fordeler ved å ikke be om sensitiv informasjon, og heller møte familier og unge med blanke ark. De erfarer likevel at det kunne være nyttig for aktivitetsguiden å vite noe om økonomisk handlingsrom i forberedelsene av møtet.
• Det har vært nyttig for opprettelsen av ordningen å ha kontakt med voksenopplæringen, barnevern, NAV og skolehelsetjeneste. Flere av dem har etterspurt en slik ordning, og de har blitt informert underveis i prosessen.
• Under markedsføring av ordningen, ble e-poster med informasjon sendt til skolene, organisasjoner, og ved noen anledninger videresendt til barnehager. Markedsføring på BUAs Facebookside, og i to Facebook-grupper som heter «Barnas Lillehammer» og «Hva skjer i Lillehammer», bidro til å generere påmeldinger i timene etter markedsføringen.

C. Åpne møteplasser

Finnes det åpne møteplasser der barn og unge kan prøve ut nye aktiviteter?  

Mange barn og unge benytter seg ikke av aktivitetstilbud som finnes i kommunen og får ikke deltatt på lik linje med andre. For mange handler ikke dette om at de ikke har lyst, men heller at de ikke finner sin plass i fritidsaktivitetene som finnes. Å skape åpne møteplasser for barn og unge hvor de i stor grad kan drive egenstyrte aktiviteter, utgjør sosiale møteplasser hvor alle barn kan møtes, uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn.

Lurer du på hva som skal til for å etablere gode åpne møteplasser? I dette kapittelet finner du Ungdom og Fritid sine beste tips for at kommunens fritidsklubb skal lykkes. Du får våre beste tips, og du kan lese om hvordan Halden og Sør-Varanger kommune har jobbet for å etablere åpne møteplasser i kommunen.

Åpne møteplasser i Halden kommune

Koordinator i Halden påpeker at mange ungdommer ønsker å delta i aktivitet på treningssenter. Dette er en aktivitet som koster mye og som ikke dekkes av Fritidskortet. Da gjelder det å tenke nytt for å kunne tilby en rimelig aktivitet til ungdommen som de er interessert i selv. I løpet av de siste årene har det blant annet blitt bygget en treningspark i nærheten av sentrum. Etter samtale med kommunen, er det nå godkjent at den kan benyttes til gratis organisert trening 1 gang per uke. Planen er, etter noe mer kartlegging, at Frelsesarmeen stiller med «trener» og kommunen med areal, og at det dermed skal settes i gang en slik gruppe. Etter samtaler med kommunal frivilligkoordinator, informeres det om at trener etter hvert kan dekkes av kommunen/fritidskortet, hvis tilbudet blir populært og aktuelt å fortsette med. Dette er et konkret eksempel på at kommunen ser behovet og forsøker å tilpasse tilbudet etter det, i samarbeid med Frelsesarmeen som ideell aktør.

Åpne møteplasser i Sør-Varanger kommune

I 2016 iverksatte Sør-Varanger kommune en kartleggingsprosess for kommunens folkehelseprofil. Kombinert med Ungdata undersøkelser for ungdomsskoleelever, avdekket kartleggingen et generelt synkende aktivitetsnivå - også blant barn og unge. Innspill fra skoler, lag, foreninger og innbyggere pekte alle i retning av et utstrakt behov for flere sosiale møteplasser og arenaer for egenorganisert aktivitet i Kirkenes, spesielt for ungdom. Funnene fra kartleggingen førte til en helhetlig plan for å bidra til økt fysisk aktivitet i hele befolkningen, ikke bare hos de som er fysisk aktive fra før.

I Sør-Varanger organiseres mye av dagens fritidsaktiviteter gjennom frivilligheten. Kommunen opplever dette som positivt, men ser også at kan bli svært ressurskrevende for lag og foreninger. Derfor ønsker kommunen å legge til rette for at innbyggerne kan bruke tilgjengelige møteplasser og selv bestemme innholdet og rammene for de.

Det kommunale foretaket Barentshallene, som forvalter idrettsanlegg og fritidsområder, ble satt til å lede prosjektet med å skape en ny og innovativ aktivitetspark. Prosjektet ble finansiert gjennom Kulturdepartementet sine innovasjonsmidler og egenandel fra kommunen. I opprettelsen av aktivitetsparken var kommunen opptatt av at den måtte ha geografisk nærhet til befolkningen forøvrig, særlig ungdommen - det ble derfor bestemt at den skulle bygges tilknyttet  skolen i Kirkenes sentrum.

Kirkenes aktivitetspark er åpen for alle og er universelt utformet, slik at alle grupper blir sikret lik tilgang og nytteverdi. Barnefamilier har nå fått et samlingssted med et mangfold av aktivitetsmuligheter, og ungdommene har fått sine etterlyste «hengeplasser» i Kirkenes sentrum. I et større perspektiv er helhetlig nærmiljøutvikling som dette gode tiltak for å bidra til å øke aktivitetsnivået, inkludere flere barn og unge i aktiviteter de selv ønsker å delta i og redusere sosiale forskjeller.

Erfaringer fra Sør-Varanger kommune, som kan bidra til å hjelpe deg i ditt arbeid:

• Kommunen løfter samarbeid mellom kommune og frivillighet som det største suksesskriteriet for vellykkede satsninger på åpne møteplasser. Det er gjerne frivillige som er «drivere» når nye prosjekt realiseres, eventuelt engasjerte og visjonære medarbeidere i kommunen.

D. Foreldreinkludering

Er kommunen oppmerksom på at foreldrenes opplevde barrierer også kan utgjøre barrierer for barns deltakelse i fritidsaktivitet?

For å få med barna, må vi få med foreldrene! Det kan være lett å glemme viktigheten av å inkludere foreldre når vi snakker om inkludering av barn og unge. Ofte har barn et klart ønske om hva de vil delta på, som de for eksempel har hørt om gjennom venner. Dersom foreldrene føler seg utrygge på rammene rundt aktiviteten, mangler språkkompetanse, har utfordringer med helse eller økonomi, eller som av ulike grunner ikke engasjerer seg, kan dette være til hinder for barnas deltakelse. Derfor blir det spesielt viktig å inkludere foreldrene.

Lurer du på hvordan man kan jobbe med å inkludere foreldre slik at alle barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktivitet? I dette delkapittelet får du våre beste inkluderingstips. Du får innsikt i Frelsesarmeens prosjekt “ALLEMED - inn i aktivitet”, og deres erfaringer med prosjektet.

Frelsesarmeens prosjekt: “ALLEMED - Inn i aktivitet”

Gjennom prosjektet «ALLEMED – Inn i aktivitet» jobber Frelsesarmeen aktivt med å nå ut til foreldre og de som opplever utfordringer med å navigere i tilgjengelige tilbud. De opplever at foreldreinkludering gjør seg spesielt gjeldende for deltakelsen fra barn i småskolealder.

Prosjektkoordinatorene i “ALLEMED - Inn i aktivitet” er opptatt av å opplyse foresatte om hvilke positive konsekvenser og ringvirkninger, både på kort og lang sikt, deltakelse vil kunne ha for deres barn. Det finnes også goder som foreldrene kan forvente av deltakelsen, som at de får utvidet sitt voksennettverk, får øve på språk, får hjelp til samkjøring dersom man mangler bil og får mulighet til å bidra inn i laget med det man selv har av ressurser. Dette kartleggingsarbeidet gjør koordinatorene sammen med foreldrene, med fokus på at det skal bli en bærekraftig deltakelse der foreldrene selv mestrer å følge opp sitt barn i aktivitet.

Potensialet i lokale tverrsektorielle samarbeid er stort. Drammen, Trondheim og Halden kommune er eksempler på kommuner som har inngått gode samarbeid med Frelsesarmeen om prosjektet “ALLEMED - Inn i aktivitet”. Her deltar relevante aktører i felles gruppemøter, med blant andre «levekårsteam»,NAV, frivilligkoordinator og knutepunktfunksjon.

I Halden er det flere nye nysatsinger. I tillegg til nasjonal ordning for Fritidskortet, har også kommunen kjøpt inn rettigheter til bruk av NYBY-appen.

• De minste barna forholder seg i mindre grad til aktiviteten på egenhånd, men er avhengig av involveringen av foresatte. Det å belyse hvilke positive konsekvenser deltakelse i aktivitet(og lokalsamfunn) kan ha både for barnet og for hele familien er viktig. Barn er ofte mer opptatt av “her og nå”, som å få være sammen med venner på fritiden, være aktiv og å få nye utfordringer man mestrer. Lysten og troen på at egen deltakelse er viktig må derimot komme fra forelderen.
• Lokale NAV-kontor, Voksenopplæring, helsesykepleiere i skolen og ved helsestasjonene kan være nærliggende samarbeidspartnere for kommuner som ønsker å satse på foreldreinkludering som et ledd i realiseringen av Fritidserklæringen.
• Jevnlig kontakt mellom kommunal kontaktperson, førstelinjetjenesten og frivillige organisasjoner som særskilt jobber med integrering og inkludering av minoritetsspråklige, er nødvendig for å få til gode og bærekraftige løsninger i arbeidet med Fritidserklæringen. Et godt samarbeid gjør at en kan se løsninger fra flere sider, og kan gi en mer nyttig og bredere bruk av allerede fungerende tilbud - eller utgjøre et godt grunnlag for opprettelsen av nye.
• Tett dialog med Frelsesarmeens koordinator i prosjektet har bidratt til nye kreative løsninger. Blant annet er prosjektkoordinator i Frelsesarmeen godkjent for å kunne rekvirere utvidet støtte gjennom Fritidskortet Pluss, uten å måtte henvise via NAV eller helsesykepleiere. Det er et godt eksempel på at man benytter en direkte kanal til målgruppen fremfor å være bundet av byråkratiske linjer. Slike tilpasninger er bra, når de gagner målgruppen direkte.

E. Inkludering av barn og unge vi vet faller utenfor

Tilrettelegger kommunen for at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet?

Samfunnsskapte barrierer bør ikke hindre barn og unge fra å delta i fritidsaktiviteter. Noen har behov for ekstra tilrettelegging eller informasjon på ulike språk for å kunne delta på den aktiviteten de ønsker sammen med jevnaldrende. Barn og unge med funksjonsnedsettelser, kroniske diagnoser og/eller språkvansker, kan ha behov for at man gjør noen tilpasninger for at de kan delta i aktiviteter med sine venner. Det kan være snakk om at man tilpasser lokaler og uteområder, sikrer tilgjengelig transport eller tilgjengeliggjør informasjon.

Mange kommuner og organisasjoner synes dette arbeidet er utfordrende, og vet ikke alltid hvordan de skal sette i gang. I dette kapittelet finner du en kortversjon av de beste inkluderingstipsene til Unge funksjonshemmede. I tillegg kan du lese om hvordan Halden kommune har jobbet for å utvikle en universelt utformet nettside med oversikt over aktiviteter i kommunen, og få et innblikk i deres erfaringer.

En universelt utformet nettside med oversikt over aktiviteter i Halden kommune

I forbindelse med at Halden kommune ble valgt ut som en av forsøkskommunene for pilotering av nasjonal fritidskortordning, gjennomførte Oslo Economics en kartlegging av deltakelse og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter i kommunen på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Resultatene viste blant annet at flere lag og foreninger syntes at det er utfordrende å inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter. Inkludering av disse barna kan kreve mer ressurser, og det blir ofte stilt spørsmål ved hvem som har ansvar for å inkludere dem.

Halden kommune har igangsatt et konkret tiltak for å bidra med å ta ansvar for tilretteleggingen for de barna og ungdommene som har behov for mest støtte. For å nå ut til denne målgruppen inngikk Halden kommune et samarbeid med det sosiale entreprenørskapet Smart Cognition, et selskap som jobber med å tilrettelegge for universelt utformede digitale løsninger. Målet med samarbeidet var å utvikle en nettside med en digital oversikt over alle aktiviteter i kommunen, slik at også barn og unge med funksjonsnedsettelser og språklige barrierer kan manøvrere seg frem til den informasjonen de ønsker om den fritidsaktiviteten de ønsker.

Arbeidet har bidratt til å tilgjengeliggjøre informasjon; i form av informasjon på flere språk, og informasjon for lesere med ulike behov for støtte. Man kan eksempelvis filtrere aktiviteter etter hørselshemming, synshemming og psykososiale behov, og velge om man ønsker symboler, lettlest tekst eller fulltekst for å forstå aktivitetene.

Erfaringer Halden kommune har fått, som kan hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• Halden kommune involverte frivillige lag, foreninger og organisasjoner i utviklingen av nettsiden for å få tilbakemeldinger på den digitale løsningen. Dersom de hadde hatt mer tid, ville de også ønsket å få flere innspill fra en større gruppe foreldre og barn underveis i utviklingen, for å tilpasse enda bedre tidligere i prosessen.
• Det kan være nyttig å involvere personer med kjennskap til målgruppen eller personer som er i målgruppen selv i utviklingen av nye tilpassede tiltak, fordi de kjenner deres behov bedre.
• Det finnes muligheter til å utvikle spennende tiltak. Personer med teknisk kompetanse kan bidra til å se løsninger og muligheter som andre ikke ser, og er derfor gode sparringspartnere i utvikling av tiltak for målgruppen.
• Man kan aldri gjøre det for enkelt!

For å lykkes med å nå barn som står i fare for å falle utenfor deltakelse i fritidsaktivitet og for å inkludere alle uavhengig av foreldres ressurser, er det nødvendig med målrettede tiltak som supplerer universelle tilnærminger og samarbeid mellom ulike aktører.  

Lurer du på hvilke direkte tiltak du kan igangsette for målgruppen barn og unge, som kan bidra til økt grad av deltakelse? Det kan du lese mer om i dette kapittelet. Du finner delkapitler om:

A. Økonomiske støtteordninger

B. Utlånsordninger

C. Transportordninger

A. Økonomiske støtteordninger

Finnes det enkle støtte- og tilskuddsordninger i kommunen som bidrar til å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter?

Vi vet at økonomi er en barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter blant barn og unge. Høye medlemskontingenter, dyrt utstyr og reiser i forbindelse med fritidsaktivitet, fører til at mange faller utenfor. En femtilapp for transport til en ukentlig aktivitet er for dyrt for mange. Penger skal ikke være en forutsetning for å delta i fritidsaktiviteter.

Med enkle og ubyråkratiske støtte- og tilskuddsordninger lokalt og nasjonalt, kan vi legge til rette for at alle barn og unge kan delta på lik linje, uavhengig av familiens økonomi. Lurer du på hvordan du kan opprette en slik støtteordning? I dette kapittelet får du våre beste tips til utvikling av støtteordninger, og kan lese mer om opprettelsen av Kontantkassa i Møre og Romsdal (lagt til digital versjon → ) og støtteordningen “Alle med i Meløy”.

Støtteordningen “Allemed i Meløy”

ALLEMED-dugnader kan fungere som utgangspunkt for samtaler rundt støtteordninger. I Meløy kommune deltok ordfører og kommunedirektør på en ALLEMED-dugnad. Der var det stor enighet, både blant de kommunale tjenestene og frivilligheten, om at en støtteordning ville være et viktig tiltak i arbeidet med å inkludere flere barn og unge inn i fritidsaktivitet. I etterkant av dugnaden ble det foreslått å opprette en lavterskel-pott med midler til kontingenter, utstyr og deltakelse i turneringer og leirer med en støtte på inntil 3000 kr per år til hver person. I 2019 sendte enhet for Kultur og folkehelse inn forslag til kommunestyret om opprettelse av en tilskuddsordning, og restmidler i kulturbudsjettet bidro til at ordningen ble igangsatt høsten 2019.

Markedsføring av “Alle med i Meløy” skjer via kommunens nettside, innlegg på Facebook og informasjonsbrev til lag og foreninger. Det har vært avholdt møter med kommunale tjenester, ledere i barnehager og rektorer, og oppstart av ordningen ble dokumentert av lokalavisen. Ordningen har fått støtte fra lag og foreninger. Meløy ønsker etterhvert å se på støtte fra lokalt næringsliv.

Erfaringer fra Meløy kommune, som kan bidra til å hjelpe deg i ditt arbeid:

• God forankring og enighet blant politisk og administrativ ledelse har vært et viktig suksesskriterium for å få til en tilskuddsordning.
• En prøveperiode med kontinuerlig evaluering av støtteordningen og retningslinjene rundt ordningen er veldig nyttig
• Drøfting av erfaringer med andre kommuner som har en tilsvarende ordning, kan være svært verdifullt.
• En dedikert kontaktperson forordningen har fungert godt. I Meløy kommune er kontaktperson ansatt i enhet for Kultur og folkehelse.
• Det kan være lurt å avtale med lag, foreninger og butikker å få tilsendt faktura direkte til kontaktpersonen for ordningen, for å lette på det administrative arbeidet.
• Enkel saksbehandling har gitt gode erfaringer.
• Det har vært enklest å nå ut til bosatte flyktninger via kommunale tjenester i kommunen. Det jobbes med å nå ut til andre målgrupper.
• En videreutvikling av ordningen innbefatter muligheter for at familiene selv kan søke om støtte. Dette kan bidra til å generere flere søkere og samtidig minske eventuell stigmatisering.

B. Utlånsordninger

Finnes det en utlånsordning for utstyr til fritidsaktiviteter i din kommune?

Mangel på utstyr kan for mange barn og unge være en barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter. Flere fritidsaktiviteter krever riktig utstyr som barna og familien må få tak i selv. Mange kommuner starter arbeidet med å realisere Fritidserklæringen med å opprette en utlånsordning. Gratis utlån av utstyr kan bidra til å skape like muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter for alle barn, uavhengig av familiens inntekt.

Ønsker du tips til hvordan du kan gå i gang med å opprette en utlånsordning? Eller lurer du på hvordan en av Norges mest besøkte utlånssentraler driftes? Det kan du lese mer om i dette delkapittelet.

Skattkammeret Bergen - en velfungerende utlånssentral

‍Skattkammeret Bergen er en av Norges mest besøkte utlånssentraler, med 1650 utlånte enheter bare i januar 2021. Utlånssentralen drives av Kirkens Bymisjon, og den er etablert og driftet av øremerkede midler fra TV-aksjonen. Midlene strekker seg foreløpig til 2021, og har bidratt til å lønne en prosjektleder i 80% stilling, og en ansatt i 20% stilling med hovedansvar for aktiviteter for barn og unge.

Driften av Skattkammeret Bergen er avhengig av frivillige for inn- og utlevering av utstyr. Markedsføringen skjer hovedsakelig gjennom brukere av utlånssentralen, og ytterligere profilering rettes mot de som faller utenfor fritidsaktivitet, skoler som skal arrangere ulike aktivitetsdager og eksisterende brukere av Kirkens Bymisjon.

Skattkammeret Bergen mottok over 1,3 millioner fra Sparebankstiftelsen SR-bank til innkjøp av en varebil som skal fungere som en mobil utlånssentral, og 100.000 fra Sparebanken Vest i koronamidler på grunn av økende etterspørsel etter utstyr. Varebilen skal gjøre utlånstilbudet mer tilgjengelig, ved for eksempel at skolen kan reservere bilen i forbindelse med aktivitetsdager. Slik vil de kunne sikre utstyr til de som trenger det.‍

Viktige erfaringer Skattkammeret Bergen har gjort seg, som kan hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• God kvalitet på utstyret vil kunne bidra til at mange vil benytte seg av det.
• Nytt utstyr med diskret merking kan bidra til å unngå stigmatisering.
• Fokus på miljøaspektet ved utlånsordninger kan bidra til å allmenngjøre tilbudet.
• Gode åpningstider (gjerne noen ettermiddager), og tilgjengelighet både via telefon, e-post og Facebook er viktig.
• Det kan være lettere å få tildelt midler til innkjøp av utstyr, fremfor å få bevilget midler til drift.
• Utlånssentralen kan ikke driftes av frivillige alene, men er helt avhengig av at frivillige bidrar til å holde tilbudet åpent. Det er behov for sikker finansiering og lønn til 1-2ansatte per utlånssentral.
• Et godt utlånssystem har alltid god oversikt over hvilket utstyr som er tilgjengelig.
• Opprett samarbeid med skoler og andre aktører som arrangerer ulike aktiviteter for barn og unge, og få med frivillige på driften av utlånssentralen.
• Utlånssentraler bør inviteres inn på ressursgruppemøter i kommunen for å bidra til å løfte tilbudet og nå utmed informasjon til alle som jobber med barn og unge på ulike nivåer. Det kan være: SLT koordinatorer, helsesykepleiere, idrettslag, skoler eller politi.
• ALLEMED-dugnad kan være en fin arena for å løfte hvilke tilbud som finnes i kommunen og skape flere nyttige samarbeid på tvers av frivillighet og kommune.

C. Transportordninger

Finnes det transportløsninger slik at alle har mulighet til å komme til og fra organisert fritidsaktivitet?

I svært mange kommuner blir manglende transportordninger til og fra fritidsaktivitet tatt opp som tema. Selv om dette er et behov som blir hyppig identifisert, er det samtidig en barriere som kommuner er usikre på hvordan man skal adressere. Store avstander, rutetider som ikke er tilpasset barnas daglige rutiner og dyre bussbilletter, er forhold som gjør transport til en utfordring og en barriere for deltakelse. Gode transportordninger som frakter barnet trygt fra punkt A til punkt B, og tilbake, er helt sentralt.

Lurer du på hvordan en transportordning kan fungere? I dette kapittelet kan du lese om transportordningen til “FortetSamhold - Mestring - Styrke” (Fortet SMS) i Arendal, og du får noen gode tips du kan ta med deg videre i arbeidet med å opprette en transportordning.

Fortet SMS og utviklingen av en transport-app

Et av tiltakene i pilotprosjektet “Fortet-SMS”, som er et prosjekt eid og startet av Hisøy IL, var utviklingen av en transportordning for kjøring til og fra fritidsaktiviteter. Det ble utviklet en “transportapp”, finansiert av flere ulike aktører, deriblant Gjensidigestiftelsen, DAM stiftelsen, Arendal og Omegn Sparekasse med flere. Barn med flyktning- og minoritetsbakgrunn var hovedmålgruppen ved oppstarten av prosjektet, men ble etterhvert utvidet til også å gjelde barn og unge som trenger hjelp til å finne en fritidsaktivitet. Gjennom appen kan barna melde seg på en valgfri fritidsaktivitet, og få bistand med transport fra sjåfører fra Lions og Rotary. Sjåførene kalles også “mentor sjåfører”, som snakker med foreldrene og plukker opp barna hjemme. Appen bidrar til å gjøre logistikken rundt det hele enkelt, oversiktlig og trygt.

Pilotprosjektet har gjort en stor forskjell for ungdom som faller utenfor det tradisjonelle aktivitetstilbudet i Arendal kommune. I tillegg har appen og det sosiale nettverket som bygges rundt brukeren av appen, vekket nasjonale interesser. Konseptet er presentert på Stortinget, ulike nasjonale konferanser og seminarer rundt omkring i landet.‍

Erfaringer fra “Fortet-SMS”, som kan bidra til å hjelpe deg videre i ditt arbeid:

• Det er helt sentralt at det finnes en person som eier prosjektet, som fungerer som bindeledd og pådriver for tiltaket. Personen må holde i trådene, informere, svare på spørsmål, skape fellesskap og entusiasme.
• Sjåfører og brukere må få god opplæring i bruk av tilbudet og appen.
• Tiltaket er avhengig av godt samarbeid mellom kommunen og aktuelle frivillige organisasjoner som kan rekruttere “mentor sjåfører”.
• Appen må være enkel å bruke.
• Arendal Frivillighetssentral vil videreutvikle transporttilbudet for å få ensomme eldre ut i aktivitet.
• Arendal kommune har vært en god kanal for å få informasjon ut til målgruppen. Det samme gjelder Arendal Voksenopplæring, NAV flyktningtjeneste og ulike organisasjoner som jobber målrettet med flyktninger.
• Sjåførsamarbeidet med Lions og Rotary kan utvides til å gjelde ungdom som kommer fra hjem med utfordringer i forhold til rus, psykisk helse og dårlig økonomi. Sjåførene er trygge voksenpersoner/mentorer som bringer målgruppen til og fra fritidsaktivitet.

Å skaffe midler for å iverksette ulike tiltak utgjør ofte en sentral del av kommuners inkluderingsarbeid, og kan være både tid- og ressurskrevende. For eksempel å søke om midler fra Bufdir sin nasjonale tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Alle søknader har egne kriterier som må følges, men det finnes likevel enkelte fellesnevnere som går igjen i utformingen av en god søknad.

Lurer du på hva som skal til for å skrive en god søknad om midler? I dette kapittelet kan du lese en beskrivelse av Sparebankstiftelsen DNBs to viktigste suksesskriterier for en god søknad, og hvordan du kan nå disse suksesskriteriene. I tillegg får du hovedpunktene fra Sparebankstiftelsen DNBs 10 beste tips for en god søknad. Sparebankstiftelsen DNB løfter frem deres to viktigste suksesskriterier:

• Vis at det er et behov
• Vis at det er mulig å gjennomføre

Vis at det er et behov

Søknaden må være sprunget ut av et grunnleggende behov. Dette forutsetter at man har brukt tid på kartlegging i forkant. Først når behovet for tiltaket man søker støtte til er tydelig, vil det være mulig å spisse innholdet i søknaden.

Behovet for tiltaket kan vises på flere måter i søknaden. Eksempler kan være at behovet eller tiltaket har vært tema på flere møter, eller at det har vært ønsket over lengre tid fra den aktuelle brukergruppen. Hvis kommunen er i kontakt med andre kommuner og organisasjoner som gir uttrykk for samme behov, kan dette være nyttig å inkludere i søknaden.

Vis at det er mulig å gjennomføre

Søknaden må vise at en klarer å gjennomføre tiltaket man søker om støtte til. Dersom man for eksempel planlegger å tilby et kurs, kan man forklare hvordan en vil sikre god oppslutning - for eksempel ved å ha etablert kontakt med korps og idrettslag som har vist interesse for nettopp dette kurset. Søknaden skal ikke gi muligheter til dere om å arrangere et kurs, men skal muliggjøre det.