Une Tangen, seniorforsker hos KS, gjorde sammenhengen på penger brukt til forebygging og penger spart, til et tema i sitt innlegg om Utenfor-regnskapet. Hvordan kan vi samarbeide godt på tvers for å gjøre en innsats før skaden skjer? Kan vi se verdien av å forebygge selv om det sjeldent er den som gjør investeringen som opplever gevinsten? Det er et stort problem hvis vi ikke får det til, sier Une Tangen.
Utenfor-regnskapet er et regneverktøy som kan belyse hvordan kostnadene og gevinstene fordeler seg på ulike forvaltningsnivå og sektornivå. Det kan forhåpentligvis bidra til riktige prioriteringer og tvinge oss til å se utover eget budsjett.
Du kan høre Une sitt innlegg i videoen nederst i artikkelen og lese mer om Utenfor-regnskapet her. Une oppfordrer til å bruke Utenfor-regnskapet som et diskusjonsgrunnlag om prioriteringer og forebygging.
Espen Thomsen fra Grorud skoles musikkorps gjorde søknadsordninger og midler til et tema i sitt innlegg. Han snakket om hvor tidkrevende inntektsbringende aktivitet kan være, og de høye kravene til de som søker. Det krever høy språkkompetanse, økonomisk kompetanse og kunnskap rundt søking av midler, samt rapportering.
Espen snakket også om noe flere på konferansen var opptatt av: det er vanskelig å få nok midler til drift, men enkelt å få midler til prosjekter. Han løftet frem hverdagsaktivitetene til korpset og at det for dem er den aktiviteten som er inkluderingsarbeid, og derfor det korpset trenger midler til. Korpset opplever å måtte finne på prosjekter som går ut på noe annet enn korpsdrift for å få inn nok midler.
"Du er viktig fordi du er du. Du har en rolle i dette korpset og vi merker når akkurat du mangler." Espen sitt innlegg kan du se i opptaket nederst på denne siden.
Sportsklubben Sterling ønsket seg også forutsigbare midler til drift. Der opplever de støtteordningene som tilfeldige og usolidariske. Det kjennes feil for klubben å konkurrere om midler med sine naboer og sin egen bydel. Mohamed Fariss beskrev også at de ikke har nok kapasitet og kompetanse for å søke om mye midler. De få frivillige de har trenger de til arbeidet med barn og unge.
Fritidskortet er en ordning som ble pilotert i noen bydeler og kommuner. En av disse områdene var bydel Grorud, hvor Espen Thomsen er styreleder i korpset. Espen uttrykket savn etter fritidskortet, nettopp på grunn av at ordningen er enkel for de som driver fritidstilbudene, og hverken krever kompetanse eller mye tid. Marcela Montserrat Fonseca Bustos fra Oslo Idrettskrets uttrykket der i mot at de heller ønsker ordninger som setter sine klubber i stand til å kunne gi tilbud til alle, fremfor fritidskortet.
Prosjekter eller midler til drift og ordninger som fritidskortet er tydeligvis noe alle aktivitetstilbydere på ALLEMED konferansen hadde behov for å gjøre tildelinger og søknader til et tema i sine innlegg. Og for å bryte ned økonomiske barrierer og gi alle barn mulighet til å delta i fritidsaktiviteter er systemer som fungerer godt rundt dette nødvendige.
Ferie for Alle i Haugesund, er et prosjekt hvor flere organisasjoner har gått sammen om å lage ferieaktiviteter i Haugesund. En av flere grunner til at de inngikk samarbeid var at de så at de konkurrerte om de samme prosjektmidlene, ofte for den samme målgruppen. Og ønsket derfor å lage noe sammen.
ALLEMED har en side om støtte og tilskuddsordninger. Her kan du finne den! Har du oversikt over en støtteordning som mangler på denne? Ta gjerne kontakt med oss!
