Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring, og gir ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet. Nesten to tredeler av barn og unge i Norge deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. ‍

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Rapporten kartlegger hvor mye sosioøkonomiske faktorer som familiens inntekt betyr for barn og unges deltakelse og for hva slags aktiviteter de er med på.

Hovedfunn:

• Andelen barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter øker med familiens sosioøkonomiske ressursnivå (økonomiske og kulturelle ressurser). Forskjellene er tydelige, spesielt innenfor idrett og kulturelle fritidsaktiviteter: Innen idrett gjør økonomiske ressurser seg spesielt gjeldende for grad av deltakelse, mens kulturelle ressurser gir utslag på grad av deltakelse i kulturelle fritidsaktiviteter. 
• Graden av deltakelse avtar med alderen. Ungdom deltar mindre i regelmessige aktiviteter etter hvert som de blir eldre, spesielt gjelder dette for aktiv deltakelse i ungdomsklubbene. Unntaket er deltakelse i religiøse foreninger. 
• Jenter faller i større grad fra organiserte fritidaktiviteter enn gutter. Det kan ha sammenheng med at deltakelse i idrett har mindre frafall og større andel gutter. Det er større forskjeller i deltakelse blant ungdom med foreldre som er født i utenfor Norge.
• Det er geografisk variasjon i andelen som deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men sosiale forskjeller i deltakelse er gjeldende for hele landet. I mindre sentrale områder bor ungdom oftere i familier med få sosioøkonomiske ressurser, men rapporten viser at ungdom fra disse områdene har høyere grad av deltakelse enn ungdom i byene. 
• Det er forskjeller i grad av deltakelse basert på landbakgrunn i deltakelse og type aktivitet. Rapporten viser at ungdom med ikke-vestlig landbakgrunn deltar i høyere grad enn ungdom med norsk bakgrunn, når en kontrollerer for sosioøkonomisk status og bostedskommune. Sosioøkonomiske ressurser er en viktig del av forklaringen på hvorfor det er ulik deltakelse mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn.

Funnene i rapporten reiser et viktig spørsmål: Hva kan vi som samfunn gjøre for å redusere systematisk ulikhet i barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter? Ett tiltak som er under utprøving er Fritidskortet, som skal dekke utgifter til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Les mer: første følgeevaluering av forsøk med fritidskortordninger.

Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019. Rapporten er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom NORCE Samfunn og Institutt for samfunnsforskning.

Les hele rapporten her.