Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) ved ALLEMED lanserte mal for Lokal Fritidserklæring under Arendalsuka 2023. Her delte flere sine tanker og erfaringer om lokale fritidserklæringer, deriblant Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS og Erik Kruse, SLT-koordinator i Fredrikstad kommune. Kruse er en av de som har arbeidet mye med utviklingen av Fredrikstads Lokale Firtidserklæring.
Se opptak av lanseringen av malen for lokal fritidserklæring under Arendalsuka 2023 her!
Målet med malen for lokal fritidserklæring er å sikre et godt samarbeid på tvers av kommune, frivillighet og næringsliv, samt medvirkning fra barn og unge knyttet til arbeidet med inkludering i fritidsaktiviteter.
Malen på lokal fritidserklæring er basert på den nasjonale Fritidserklæringen. Den kan være et nyttig verktøy for å konkretisere og forankre den nasjonale fritidserklæringen lokalt i egen kommune. Malen kan brukes som støtteverktøy og gir råd og veiledning om hvilke områder som bør prioriteres gjennom arbeidet. Ved å inkludere kommunens egen visjon, tydelige planer for hvordan man skal oppfylle fritidserklæringens mål og et system for oppfølging, går arbeidet et skritt videre. Malen for lokal fritidserklæring har til hensikt å sikre lokal støtte til erklæringen, som innebærer at politikere, kommunale representanter, næringsliv og frivillige organisasjoner samler seg og signerer erklæringen. Dermed forplikter partene seg til å jobbe sammen for å sikre barn og unges rett til deltakelse på fritiden.
Her finner du malen for lokale Fritidserklæringer!
Realiseringen av fritidserklæringen må skje lokalt, for barn og unge bor ute i kommunene. Alle kommuner er ulike og har sine spesifikke behov og utfordringer. Kommunene oppfordres til å utforme sine egne planer om hvordan de i praksis skal oppfylle fritidserklæringen. Dette kan de gjøre ved å lage lokale fritidserklæringen. Dette er et tverrsektorielt arbeid.
"Løsninger må utformes lokalt, med de som har skoen på." - Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS
Inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter krever en helhetlig og lokal tilnærming. Dette komplekse arbeidet kan dra nytte av å utvikle en lokal fritidserklæring. En slik erklæring kan utgjøre en ressurs for å etablere et godt grunnlag for samarbeid på tvers og lokalt eierskap som omfatter både kommunen, frivillige organisasjoner og ungdommer. Den forankrer arbeidet med fritidserklæringen i hver enkelt kommune og formaliserer samarbeidet mellom de ulike aktørene og fremmer en helhetlig forståelse på tvers av sektorer om hvordan man best kan samarbeide og prioritere ressurser.
Den nasjonale fritidserklæringen er signert av regjeringen, kommunene (ved KS) og en bred frivillighet. Den nasjonale erklæringen er visjoner og arbeidet med realiseringen er på et overordnet nivå. Ved å lage lokale fritidserklæringer vil kommunene bedre kunne konkretisere tiltak, mål og endringer som partene er enige om at kan bidra til å realisere fritidserklæringens mål om at alle barn og unge skal kunne delta på minst en jevnlig fritidsaktivitet med andre.
Erik Kruse, SLT-koordinatori Fredrikstad kommune, trakk fram noen konkrete eksempler rundt tverrsektorielt samarbeid under lanseringen av lokale fritidserklæringer på Arendalsuka 2023. Et eksempel var om hvordan kommunen administerer sine lokaler og fasiliteter, og hvordan disse ressursene stilles til disposisjon for andre aktører. Han trakk også frem spørsmålet om hvem som skal utarbeide og vedlikeholde en oversikt over fritidsaktiviteter. Kommunen eller frivillige organisasjoner. Spørsmål som disse bør diskuteres i forbindelse med arbeidet om lokale fritidserklæringer og avgjøres kollektivt.
Kommunen og frivilligheten har ulike utgangspunkt blant annet knyttet til økonomi, hvor frivillige organisasjoner kan stå overfor finansielle utfordringer, mens kommunen kan ha begrensede ressurser til disposisjon. Balanseringen av slike økonomiske hensyn kan potensielt generere konflikter. Det er imidlertid viktig å anerkjenne og håndtere slike utfordringer, og en lokal fritidserklæring kan fungere som en plattform for å møtes og ta tak i disse problemstillingene på alvor. Dette har vært en stor motivasjon for Fredrikstad kommunes innsats, forteller Erik Kruse.
NDFU, har mottatt henvendelser fra flere kommuner som ønsker å utvikle lokale fritidserklæringer. Dette er et tegn på at interessen for å forankre nasjonale retningslinjer i lokale kontekster er økende. Fredrikstad kommune har vært en foregangsaktør i dette arbeidet med utviklingen av egen lokal fritidserklæring. Fredrikstads innsikt og praksis kan gi verdifulle tips og ressurser for andre kommuner.
Erik Kruse har vært sentral i kommunens arbeid med å utvikle en lokal fritidserklæring. Han deler verdifull innsikt i arbeidet med å utforme en lokal fritidserklæring: hvordan de gikk fram, hva som har vært suksesskriteriene, og hva andre kan lære av deres erfaringer.
Kruse forteller at å utarbeide en lokal fritidserklæring er en kompleks prosess som krever nøye planlegging, samarbeid og dedikasjon - spesielt betydningen av å ta seg tid, har vært en avgjørende faktor. Han understreker betydningen av å anerkjenne frivilligheten som en unik aktør og betonte behovet for et tett samarbeid mellom kommune, frivillige organisasjoner og sivilsamfunn.
“Vi må anerkjenne hvor viktig samarbeidet mellom kommune, frivillighet og sivilsamfunn er og anerkjenne hvor komplisert det kan være. [...]. mye handler om å anerkjenne frivillighetens egenart, der vi i kommunen bør legge til rette for den rollen frivilligheten har. ” - Erik Kruuse,SLT-koordinator i Fredrikstad kommune
1. Malen fra NDFU som veiviser.
Å ta utgangspunkt i malen NDFU har utarbeidet kan være en god start. Malen fungerer som et retningsgivende dokument som bidrar til å balansere mellom visjonære aspekter og konkrete tiltak.
2. Startpunktet og den kontinuerlige innsatsen
Arbeidet slutter ikke når den lokale fritidserklæringen er politisk og administrativt vedtatt. Dette er bare begynnelsen. Det er her den virkelige jobben begynner, og Kruse mener at dette er en av nøklene til suksess. Å forstå at en fritidserklæring ikke er en engangsprosess, men en kontinuerlig innsats, har en avgjørende betydning.
3. Medvirkning og politisk deltakelse
Medvirkning fra barn, unge, politikere og frivilligheten er essensielt. Erik Kruse nevner hvordan de har samarbeidet med skolene, ungdomsrådet og elevrådene for å forstå hva som er viktig for de unge. Politikernes deltakelse i prosessen, hvor de har fått eierskap til erklæringen og bidratt til å forme den, er også en viktig faktor for suksess. Ikke minst har frivilligheten blitt påkoblet gjennom blant annet innspillsverksted. Her har det vært en dialog på tvers knytte til hva som gjøres bra allerede, hva trengs av nye tiltak og hva burde en LFE inneholde.
4. Konkrete ordninger
For å gjøre erklæringen meningsfull, er det viktig å inkludere konkrete ordninger og tiltak. Dette innebærer å beskrive hvilke tiltak som bør implementeres for å oppfylle erklæringens mål. Erik Kruse peker på tilgjengelige eksempler som kan tjene som inspirasjon og retningslinjer.
5. Ubyråkratisk verktøy for samarbeid
Til slutt; viktigheten av å gjøre fritidserklæringen til et praktisk verktøy. Dette kan bidra til å overkomme byråkratiske barrierer og forbedre samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommunen. En velutformet erklæring kan være en vei til bedre samarbeid og resultater.
NDFU har jobbet med utviklingen av malen i nærmere to år. Arbeidet er satt i gang grunnet et ønske om at fritidserklæringen skal kunne gi endringer på lokalt nivå, i tillegg til de endringene den nasjonale erklæringen gir.
I malen er det tatt utgangspunkt fra sjekklisten ALLEMED bruker i samarbeid med kommuner. Den er utviklet av kommuner og organisasjoner og skal kunne si noe om hva må til for å realisere fritidserklæringen lokalt. Les sjekklisten her! Undersøkelsen inkluderendefritid.no er også brukt som ressurs i utviklingen av malen. Undersøkelsens indikatoerer er utviklet av NDFU i samarbeid med FAFO. Se indikatorene for undersøkelsen inkluderendefritid.no her!
Malen er utarbeidet av NDFU sin styringsgruppe med medlemmer fra ulike organisasjoner og er sendt ut på høring i flere omganger til organisasjoner, kommuner og samarbeidsgruppen for fritidserklæringen.
Arbeidet med en lokal fritidserklæring kan være krevende, men med riktig tilnærming, dedikasjon og involvering kan det være et effektivt verktøy for å forbedre samarbeidet mellom frivilligheten og kommunen, og dermed berike fritidstilbudet for barn og unge!
