På årets ALLEMED-konferanse tok vi et dypdykk ned i "Fritidserklæringen, hvor er vi nå; hvor skal vi". Gjennom varierte innlegg og sofa-samtaler med kompetente bidragsytere utforsket vi ulike barrierer, utfordringer, forskningsnyheter og løsninger for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter har positiv innvirkning på barn og unges utvikling, følelse av tilhørighet og mestring.
Gjennom dagen ble flere viktige perspektiver belyst, blant annet betydningen av kommunikasjon og rollen informasjon og kartlegging spiller for barn og unges deltakelse. Andre temaer som ble løftet var transport, familieinvolvering og betydningen brobyggere har for samarbeid på tvers. Viktigheten av barn og unges medvirkning knyttet til det som angår dem for å fremme deltakelse i fritidsaktiviteter var også sentralt.
Samfunnsforsker Karin Gustavsen innledet konferansen med forskning basert på historier om sosioøkonomisk ulikhet i barn og unges oppvekstvilkår i det norske samfunnet, og hvordan dette kan påvirke barns muligheter til å delta.
“De ungene som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status, de ble systematisk snakket til av det pedagogiske personalet. De andre ungene, som kommer fra middelklassen og oppover de ble snakket med.” Karin Gustavsen
Gustavsen belyser utfordringene barn som lever i vedvarende lavinntekt kan oppleve og de sosiale ulikhetene som kan oppstå på grunn av familiens økonomi. Hun trekker fram at selv et år i vedvarende lavinntekt under oppveksten, øker risikoen for varig utenforskap. Gustavsen belyser betydningen av å anerkjenne og adressere disse utfordringene på individ-, familie- og samfunnsnivå. At de som er rundt barn og unge i denne situasjonen er klare over konsekvensene barnefattigdom og stress i familien kan ha for barns utvikling og læring. Karin understreket viktigheten av å tilby støttende, inkluderende og kunnskapsbaserte tjenester for å bryte denne onde sirkelen.
William Hazell forsker ved barnefamiliepanelet i Bergen la også vekt på kunnskapsbaserte tiltak rundt inkludering i fritidsaktiviteter. Banefamiliepanelet i Bergen kommune har samlet inn et solid datagrunnlag om fritidsaktiviteter og deltakelse. Han la frem noen av tallene og trakk frem viktigheten av faktabasert tilnærming på ledelse og utvikling i vårt fagfelt, samt å identifisere utfordringer og ta riktige grep.
Norges musikkorps forbund fortalte om prosjektet ungdomsløftet. Det er et kunnskapsbasert prosjekt med målrettede tiltak for å oppnå bredere deltagelse og beholde medlemsmasse. Ungdomsløftet tar utgangspunkt i Liz Lerner's konsept om positiv ungdomsutvikling, støttet av data fra deres egne registre, spørreundersøkelser og medvirkningsfora.
.jpeg)
For å sikre et inkluderende og effektivt aktivitetstilbud for alle, er det viktig å ta hensyn til barnas ulike bakgrunn og ressurser. Dette kan innebære å bygge opp tilbudet på deres premisser, med fokus på økonomiske, sosiale og kulturelle forskjeller. Akse Kvist, forsker og foreningsliv-utvikler fra Danmark, presenterte funn fra sine studier fra Nørrebro fotballklubb i København. De har lagt vekt på å tilpasse tilbudet lokalsamfunnet klubben driver i, for å få bredere deltakermasse. Ved å tenke helhetlig rundt samfunn, tilbud, fasiliteter og individer, samt sikre et godt samarbeid på tvers vil man lettere nå de av oss som faller utenfor.
Prosjektleder i Håkkihoder, Mette Øinæs Habberstad, løftet et lignende norsk prosjekt, Håkkihoder. De jobber aktivt for å fjerne barrierer for deltakelse ved å integrere idrettsaktiviteter inn i skolen og tilby gratis treninger i SFO-tiden. Samarbeidet involverer en koordinert innsats mellom skolen, idrettslag og frivillige for å sikre at alle barn, uavhengig av bakgrunn, får muligheten til å prøve aktivitet. Prosjektet er ment for å skape erfaringer om hva som må til for en god samhandling på tvers rundt fritidsaktiviteter. Målet med prosjektet er å utvikle en modell for samhandling. Gjennom erfaringene fra prosjektet understrekes den positive effekten av samarbeid med skole, et system alle barna i nærmiljøet har tilknytning til. Behovet for organisering av samarbeid kommer også tydelig frem.
ALLEMED erfarer i møte med over 120 kommuner, hvor viktig brobyggerrollen kan være. Brobyggere kan være med å samle informasjon om aktiviteter, formidle informasjon og viktige brikker i utviklingen av aktivitetstilbud. Brobyggernes viktige rolle kom tydelig frem i flere innlegg på ALLEMED konferansen.
I innlegget om Kirkens Bymisjons Skattkammere fikk vi innsikt i en brobygger-funksjon. I tillegg til å være et utstyrsbibliotek, er Skattekammerne et trygt sted hvor ungdom kan være, få veiledning og støtte rundt deltakelse i fritidsaktiviteter. Skattekammerne legger vekt på at den personen ungdommene møter skal ha kunnskap om fritidstilbudene lokalt og kunne tilby tiltak som kan stimulere til varig deltakelse. God oversikt over støtteordninger man kan søke på er et eksempel. Tilliten som skattkammeret bygger gjennom sitt tilbud, gir gode forutsetninger for å videre hjelpe barn, unge og familier videre inn i organisert fritidsaktivitet.
“Vi er opptatt av at skattkammeret er ikke noe alene, Kirkens bymisjon er ikke noe alene og ingen av organisasjonene er [noe] alene. Vår jobb er å linke alle de gode tilbudene til de som faktisk har behov for det. Vi kan ikke holde på at de skal finne frem alene” Helene Østhus ved Kirkens Bymisjon.
Foreldrenes rolle og engasjement var en gjennomgående faktor som ble løftet i flere av innleggene på ALLEMED-konferansen. Både innleggsholdere og ungdommene løftet foreldreengasjement, som et viktig aspekt for barn og unges deltakelse, deriblant støtten og oppmuntringen ungdommen mottar fra foreldrene ble løftet fram. Når foreldre viser interesse for og støtter sine barns interesser og aktiviteter, øker sannsynligheten for at ungdommene forblir engasjert og dedikerte. I panelsamtalen med ungdommer, som har gjennomført medvirkningsprosessen ALLEMED Ung-samling lokalt, kommer dette tydelig frem .
“Foreldre må vise litt mer til at de har lyst at vi skal drive med det å interessere seg i det vi interesserer oss” -Sitat ungdomsamtale
Ungdommene poengterte også viktigheten av lag og foreningers evne til å gi god og tydelig informasjon til foreldrene om hva slags hjelp som trengs og hvordan de kan bidra. Dette kan omfatte å tydeliggjøre behovet for trenere, veiledere eller hjelp med organisering av arrangementer og administrativt arbeid. Ved å klargjøre disse behovene og tilby konkrete muligheter for engasjement, kan man oppmuntre foreldre til å delta og bidra på en måte som passer deres kapasitet og ressurser. Dette vil ikke bare styrke samholdet i laget eller foreningen, men også gi foreldrene en følelse av å være aktive og verdifulle bidragsytere til ungdommens fritidsaktiviteter.
“Det handler om å gjøre barn og unge og ikke minst familiene deres rustet til å ta del i “det andre” fritidslivet. Hvor man også kan ruste familiene til å ha et aktivt fritidsliv” Helene Østhus
William Hazell fra Bergen kommune snakket også om foreldrenes rolle i sitt innlegg. I datamaterialet fra Bergen kommer det frem at det er identifisert behov for bedre motivasjon og støtte til foreldre for å øke deltakelsen blant barn fra lavinntektsfamilier.
“Foreldre er nøkkelen inn i aktivitet til langt inn i ungdomsårene. Koden her er at vi må lære foreldrene opp og sørge for at de er godt informert om alt som skal til for å bli værende i organisert fritidsaktivitet” - William Hazell, Barnefamiliepanelet, Bergen kommune.
Flere av årets innlegg på ALLEMED-konferansen har fremhevet transport som en betydelig barriere for deltakelse, både i by og på bygda. Data presentert av Barnefamilie Panelet ved William Hazell viser at transport og økonomi utgjør vesentlige barrierer for deltakelse, spesielt blant lavinntektsfamilier. Ungdommene trakk også fram transport som en av hovedutfordringene knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter, spesielt i områder med begrenset kollektivtransport og lang avstand til aktiviteter. Noen må gå langt til nærmeste busstopp eller være avhengige av foreldres kjøring, noe som kan være upraktisk når aktiviteter ikke passer med bussrutene eller foreldrene er opptatt. Dette gjør det vanskelig for ungdommen å delta jevnlig i fritidsaktiviteter.
“Det er vanskelig, spesielt jeg som da må gå 1,5 mil for å komme til nærmeste busstopp…Ja, velkommen til oss kom til bygda.” Sitat ungdomssamtale
Ungdommene selv poengterte også at transport kunne forbedres, både i form av bedre kollektivtilbud og ved tilrettelagt koordinering mellom foreldre. Behovet for lokale tiltak ble understreket, og ungdommen ønsker at det snakkes om transport i forbindelse med fritidsaktiviteter og at samkjøring blir satt på agendaen. Tiltak som busstransport fra ulike steder i kommunene til idrettshaller og kulturhus var tiltak ungdommene foreslo.
“Transport er en barriere for de som bor midt i oslo, men transport er også en barriere for de langt ut på bygda” Helene Øvsthus Ved Kirkens Bymisjon
Etter konferansen har vi fått innsikt i flere gode tiltak som kan fremme deltakelse i fritidsaktiviteter, men hva nå? For å løse de ulike barrierene og utfordringene knyttet til deltakelse ønsker ALLEMED avslutningsvis å løfte noen forslag ungdommene løftet på konferansen. De foreslår tiltak som felles transportordninger, økt støtte fra kommunen og frivillige organisasjoner, samt mer aktiv involvering fra foreldre og trenere. Å sikre tilgjengelighet og rimelige priser for aktiviteter, samt å oppmuntre til et inkluderende miljø der alle ungdommer føler seg velkomne og støttet, er viktige steg mot å øke deltakelsen i fritidsaktiviteter.
“ Nå trenger vi mer forpliktelse til å gjennomføre tiltakene som har kommet fram, “ Vanja Konradsen, Frivillighet Norge.
ALLEMED ønsker alle lykke til i videreførelse av alt det gode arbeidet som gjennomføres landet over! Håper vi ser deg på neste års konferanse for å snakke videre om inkludering av barn og unges deltagelse i fritidsaktiviteter
Relaterte artikler:
