Det er store forskjeller knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter,barrierer som sosioøkonomisk status, transport og funksjonsevne kan stå i veien.
Hvordan går det med inkludering i fritidsaktiviteter i norske kommuner?
Gjennom 125 kommunesamarbeid har ALLEMED fått innsikt i utfordringer, likhetstrekk, muligheter og løsninger. Dette ga utgangspunktet for arrangementet. Kombinert med nye tall fra undersøkelsen inkluderendefridid.no la vi frem erfaringer fra disse samarbeidene. Hvilke utfordringer står kommunen i? Hva har de til felles? Hva trenger de av nasjonale ordninger og hva trenger de av lokal forankring?
Det er et helhetsinntrykk at fritidsfeltet er et underprioritert område i kommunen. Det at oppgavene ikke er lovpålagte gjør at området ofte nedprioriteres ved budsjettkutt. Kommunen har samtidig forpliktelser på området gjennom for eksempel fritidserklæringen, barnekonvensjonen og ulike planer.
ALLEMED erfarer å møte engasjerte personer i samarbeidene de har rundt fritidserklæringen. Mennesker som virkelig ønsker å bidra, bygge nettverk og finne gode løsninger, i samarbeid med andre aktører. Til tross for krevende rammevilkår og ustabile forhold. Blant annet grunnet kommuneøkonomi og kortvarige tildelinger av prosjektmidler.
På arrangementet løfte ALLEMED frem fire temaer; deltakelse i fritidsaktiviteter uavhengig av funksjonsevne, transport som barriere, betydningen av kontaktperson i kommunene og lokale fritidskasser.
Løsninger for å støtte barn og unge som vokser opp i familier med dårlig økonomi diskuteres ofte på ALLEMED-samlinger. Gjennom disse samlingene erfarer ALLEMED at kommunene har mye kunnskap og gode ideer om hvordan slike løsninger bør utformes for å nå målgruppen. Kommunene ser behovet for å lage tillitsbaserte og lite byråkratiske løsninger, enten det gjelder universelle ordninger eller støtte til lag og foreninger som søker på vegne av de som trenger det. Kommunene utvikler ulike løsninger og prioriteringer basert på sine lokale behov. Bufdir tilbyr en inkluderingsordning som kommunene kan søke om for å opprette lokale fritidskasser. Inkluderingsordningen er mye brukt av kommunene, men kortvarige tildelinger gir usikkerhet og lite stabilitet.
ALLEMED erfarer at mange kommuner får oppdrag fra sine politikere om å etablere slike løsninger, ofte med kort frist. Samtidig er rammevilkårene utfordrende, da det avsettes for lite midler. Løsningene er helt avhengige av tildeling fra Bufdir og blir derfor avviklet når kommunen ikke mottar støtte. I våre samarbeid har vi møtt flere kommuner som nøler med å utvikle en grundig og målrettet løsning, fordi de frykter å måtte avslutte tiltaket før det er etablert ordentlig.
Hvordan ser tallene for lokale fritidskasser ut på nasjonalt nivå? I undersøkelsen inkluderendefritid.no ser vi at 67,8 % av kommunene som har svart i 2024 har en eller annen form for støtteordninger- 49 % av disse dekker kontingenter for aktiviteter drevet av frivillige lag og organisasjoner. 32% av kommunene har ingen slike ordninger og det mener vi er bekymringsfullt. Blant disse kommunene finner vi både store byer og kommuner med høy andel barn i familier som lever i vedvarende fattigdom. Hvordan sikres disse barna mulighet til å delta?
Tilskuddsordningen for lokale fritidskasser har nylig blitt evaluert. Les rapporten her!
Under arrangementet formidlet ALLEMED erfaringer rundt betydningen av at kommunen har kontaktperson. En som kan kontaktes hvis man oppdager at et barn faller utenfor.
Gjennom våre samarbeid har vi erfart hvor viktige disse kontaktpersonene er. De tar ofte initiativ til samarbeid med ALLEMED i kommunen, og på våre tverrsektorielle samlinger ser vi at de er avgjørende for deltakerne. Kontaktpersonene tar ansvar for oppfølging av mange av handlingspunktene, har bred kompetanse på området, oversikt over lokale ressurser, og kjennskap til kommunens strukturer og ulike fagområder. Dessverre er mange av disse kontaktpersonene ansatt i kortvarige prosjektstillinger finansiert gjennom Bufdirs inkluderingsordning eller andre midler. Når budsjettkutt eller manglende tildelinger fører til at disse stillingene forsvinner, går mye verdifull kompetanse, erfaring og arbeid tapt.
Et av spørsmålene i undersøkelsen fra inkluderendefritid.no viser at 58 % av kommunene har en kontaktperson frivilligheten kan kontakte, 46 % har en person som foresatte kan kontakte, og noe flere har en kontaktperson tilgjengelig for andre ansatte i kommunen. Det er bekymringsfullt å se at 19% av kommunene ikke har noen kontaktperson for området fritid eller frivillighet.
Undersøkelsen viser samtidig at det å ha en kontaktperson er et strukturelt grep som kan gi store gevinster for andre områder rundt fritid og frivillighet. Se bilde:
I et system som er avhengig av tildelinger, men samtidig avhengig av samarbeid mellom sektorer, er menneskelige ressurser avgjørende.
For å delta i fritidsaktiviteter må man ha tilgang til transport, og veien dit kan ofte utgjøre en betydelig barriere. Transport har vært et gjennomgående tema på alle ALLEMED-ung-dugnader vi har arrangert med ungdommer de siste to årene. Ungdommer i Norge opplever tydelig at transport kan hindre deltakelse. Dette kan skyldes høye kostnader for kollektivtransport, manglende bussforbindelser, utfordringer med å komme seg hjem etter aktivitetene, eller at de er avhengige av foreldrene for å transportere tungt utstyr.
Vi ser at behovet for transportløsninger blir tatt opp på nesten alle ALLEMED-dugnader, men disse løsningene blir sjeldent handlet på. En av grunnene for dette kan være at ansvaret for kollektivtransport ligger hos fylkeskommunen. Hvordan kan området fritid nå inn i fylkeskommunenes planlegging av kollektivtransporten?
Derfor handler mange av ALLEMED-tiltakene som landes ute i kommunene rundt transport som barriere om geografisk plassering av aktiviteten, tidspunktet for aktiviteten, om å unngå at man må dra hjem mellom skole og fritid eller at frivilligheten må lage løsninger. Selv om slike justeringer kan være nyttige, mener vi det også er viktig å ansvarliggjøre fylkeskommunene og sikre at de bidrar til løsninger på dette området.
Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter enn sine jevnaldrende. Dette er et tema som stadig kommer opp på ALLEMED-dugnader. Deltakerne ser utfordringen, behovet for tiltak og ønsker å bidra. Likevel ser vi at konkrete løsninger sjelden blir iverksatt. Ofte skyldes dette en usikkerhet rundt hvor man skal begynne, kombinert med en frykt for kostnadene knyttet til universell utforming og tilrettelegning. Mindre kommuner hvor større tiltak som universell utforming vil utgjøre stor prosentandel av hele kommunens økonomi kan kjenne på denne vegringen for handling. Selv når enkle tiltak kunne gjort en forskjell.
Undersøkelsen inkluderendefritid.no viser at det finnes noen positive strukturelle tiltak som kan forbedre kommunenes innsats på dette området. Kommuner som har regelmessige tverretatlige samarbeidsmøter med fokus på fritidsdeltakelse, tilrettelegger i større grad for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Å sette fritid på agendaen sammen med ulike ansvarsområder i kommunen virker.
I en debatt etter innlegget til ALLEMED ledet Amund Røhr Heggelund, politisk seniorrådgiver i Redd Barna deltakerne gjennom noen spørsmål knyttet til fritidserklæringen, inkludering og veien videre.
Deltakere i debatten var Audun Herning, Partisekretær fra SV, Hildegunn Marie Tønnesen, Sosial- og arbeidspolitisk talsperson fra MDG, Mona Nielsen, Stortingsrepresentant fra familie- og kulturkomitéen og medlem av Arbeiderpartiet, Tor Kristian Ludvigsen, Leder for kultur og idrettsutvalget i Kristiansand Kommune for KRF. Turid Kristensen, Stortingsrepresentant fra familie- og kulturkomitéen for Høyre måtte dessverre melde avbud og alle partier var invitert til å stille.
Debattantene var enige om at arbeidet med fritidserklæringen er avgjørende for å sikre at alle barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Selv om økningen i deltakelse kanskje ikke har vært så stor som vi hadde håpet, understreket de viktigheten av å fortsette dette arbeidet. De løftet at det er mulig at uten det sterke samarbeidet rundt fritidserklæringen, kunne deltakelsen vært betydelig lavere enn den er i dag. Derfor er det avgjørende at vi ikke gir opp, men fortsetter å styrke og utvikle tiltakene som støtter opp under erklæringens mål. Dette samarbeidet har allerede lagt et viktig fundament som vi kan bygge videre på for å oppnå enda bedre resultater fremover.
Debattantene hadde delte meninger om hvorvidt det var riktig å avslutte forsøket med fritidskortet, men de var enige om at det er viktig å ha en bred tilnærming for å sikre at alle barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. De understreket behovet for å satse på flere ulike tiltak, både nasjonalt og lokalt, og å sikre at innsatsen kommer fra både offentlig sektor og sivilsamfunnet. Samarbeid på tvers av sektorer og på tvers av organisasjoner ble fremhevet som avgjørende for å nå målet om økt deltakelse og inkludering, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Flere av debattantene var fornøyde med at det finnes statistikk over innsatsen for fritidserklæringen, både på kommunalt nivå, fylkesnivå og samlet på nasjonalt nivå!
Se tallene fra undersøkelsen her!
Vi er glade for engasjementet fra deltakerne og tar deres oppfordringer om å kjempe mot unødvendige kostnader og bidra til samarbeid på strak arm. Frivilligheten fikk også sterk oppfordring til å ta initiativ, utfordre kommunene sine og nasjonale myndigheter på områder de ser forbedringspotensiale.
