I DAG slippes nye tall på inkluderendefritid.no! Tallene gir en oppdatert oversikt over hvordan norske kommuner arbeider med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Totalt over de tre utsendte undersøkelsene har 95 prosent av alle norske kommuner svart. Det gir et unikt datagrunnlag for arbeidet med fritidserklæringen.
Last ned inkluderendefritid.no 2024-Status og utvikling
Last ned inkluderendefritid.no 2024 - Status og utvikling (med notater)
I mars 2024 ble det sendt ut en ny runde med spørsmål i undersøkelsen inkluderendefritid.no! Undersøkelsen ble sendt ut til alle kommuner i Norge for å kartlegge deres arbeid med å nå Fritidserklæringens mål lokalt. Fritidserklæringen har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.
Det overordnede målet med Inkluderendefritid.no er å løfte kommuners innsats og oppfordre til samarbeid på tvers av sektorer, kommunegrenser og satsingsområder.
236 kommuner svarte på årets undersøkelse, litt over 66 prosent av kommunene i Norge. Siden undersøkelsen først ble sendt ut i 2021 har vi fått svar fra 339 kommuner. Dette tilsvarer 95 prosent av alle norske kommuner. Undersøkelsen gir en indikasjon på hvordan kommunene jobber med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter.
Er du nysgjerrig på hvordan din kommune eller deres nabokommune jobber med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter? I dag er det kommet nye tall fra 2024 på det digitale norgeskartet.
Sjekk ut inkluderendefritid.no her!
Sitat fra Lansering av inkluderendefritid.no - Arendalsuka 2022
“Det er veldig bra at ALLEMED nå har laget en kartlegging for hva kommunene faktisk gjør for å legge til rette for at alle barn og unge blir inkludert i fritidsaktiviteter. (...) Jeg synes det er veldig bra at ALLEMED kan bidra med å utvikle konkrete verktøy sånn at vi alle kan bli bedre på inkludering.” - Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram
Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) og ALLEMED arbeidet høsten 2020 med å utvikle spørsmål for måling av kommuners arbeid med å følge opp Fritidserklæringen. Fafo bistod også i dette arbeidet.
Etter en utviklingsprosess, ble det landet ni spørsmål. De tar for seg blant annet hvilke strukturelle og konkrete tiltak kommunene har/ikke har for å bygge ned barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette omhandler blant annet forankring av inkluderingsarbeidet, tverretatlige samarbeidsmøter, om kommunen har en kontaktperson og om det er etablert rutiner for medvirkning rundt deltakelse i fritidsaktiviteter. Konkrete tiltak som utlånsordninger, aktivitetsoversikter og ubyråkratiske støtte- eller tilskuddsordninger og om kommunene legger til rette for deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser blir det også spurt om. I 2024 ble det lagt til et spørsmål om kommunene har lokal fritidserklæring, en ny mal som kom i 2023.
Er du nysgjerrig på hvordan undersøkelsen ble utviklet? Les mer om spørsmålene i undersøkelsen og prosessen i beslutningsnotatet her!
I tillegg til å kunne se svar fra ulike kommuner gir datainnhentingen oss også mulighet til å monitorere de ulike indikatorene på nasjonalt nivå.
Forankring er grunnleggende for å skape strukturer og gode rammebetingelser for kommunal innsats mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge. God forankring skaper også felles eierskap og en solid plattform for helhetlig kommunal innsats. Det er det behov for når familier med lavinntekt ofte står overfor sammensatte utfordringer som krever samarbeid fra ulike aktører over tid.
I undersøkelsen spør vi om arbeid med inkludering i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes sosiale eller økonomiske status er forankret i kommunale planer. Ved å omhandle fritidsspørsmålet i kommunale planer eller strategier øker sannsynligheten for at kommunen kommer til å gjøre grep på fritidsfeltet. 75 prosent av kommunene oppgir at de har forankret arbeidet med å sikre deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge i en eller flere planer. De fleste i ulike tematiske planer, slik som planer om levekår, fritid, idrett, folkehelse, oppvekst m.m.
Kommuner som oppgir at arbeidet er forankret i lokale planer eller strategier oppgir å ha flere direkte inkluderende tiltak for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Blant dem oppgir 75 prosent å tilby økonomisk støtte- eller tilskuddsordning, i motsetning til 48 prosent av kommunene uten forankring.
Undersøkelsen indikerer også at forankring kan påvirke om kommunene legger tilrette for deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelse på lik linje med jevnaldrende: 64 prosent av kommunene som oppgir at de har spørsmålet om deltakelse i fritidsaktiviteter forankret i kommunale planer legger til rette for barn og unge med funksjonsnedsettelser, sammenlignet med 32 prosent av dem uten.
Gjennom nærmere 125 kommunesamarbeid har ALLEMED erfart betydningen av at det finnes kontaktpersoner man kan kontakte når man er bekymret for at et barn faller utenfor fritidsaktiviteter grunnet økonomi eller andre barrierer. Kontaktpersonen er også svært viktig for å holde kontakten og samarbeidet mellom kommunen og frivillig sektor. Kontaktpersonen har ofte oversikt over kommunens lag og foreninger, over kommunens fritidstilbud og ulike ordninger som finnes for å sikre deltakelse for alle.
I undersøkelsen spør vi kommunene om de har kontaktperson. Kommunene får mulighet til å svare om de har kontaktpersoner eller ikke og hvem kan kontakte denne personen. Foresatte, andre kommunalt ansatte eller frivilligheten. Det er mulig for kommunene å huke av i flere alternativer. I undersøkelsen oppgir 81 prosent av kommunene at de har en eller annen form for kommunal kontaktperson. Selv om det er et høyt tall så er andelen mye lavere når man ser på kategoriene hver for seg. Andelen kommuner som rapporterer å ha en kontaktperson som frivillige kan kontakte, er kun 58 prosent.
Om kommunen har en kontaktperson eller ikke, ser ut til å være avgjørende for flere andre indikatorer. Av kommunene med kontaktperson, oppgir 73 prosent å ha en støtte- eller tilskuddsordning for å dekke utgifter knyttet til barns deltakelse i fritidsaktiviteter, sammenlignet med 46 prosent av dem uten kontaktperson.
Kontingent, utstyr, turer og arrangement, det koster å delta i fritidsaktiviteter. Det er avgjørende at det finnes ordninger for å dekke kontingent eller andre kostnader for dem hvor økonomi er et hinder. Og at ordningene er godt kjent og tilgjengelige.
Mange kommuner har ordninger til å dekke kontingent, deltakelse eller andre kostnader knyttet til fritidsaktiviteter. I undersøkelsen har vi spurt om kommunene har slike ordninger og hvilke kostnader de dekker. I dette spørsmålet er det også mulig for kommunene å svare på flere alternativer hvis de har ordninger som dekker flere type kostnader.
44 prosent av kommunene som svarte sier at de har friplasser for kommunale fritidsaktiviteter.
49 prosent av de som svarte sier at de har ordninger som dekker medlemsavgift for fritidsaktiviteter som tilbys av frivillige organisasjoner eller lag.
27 prosent av kommunene sier at de har ordninger som dekker reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for aktiviteter som skjer i regi av kommunen og 30 prosent svarer at de har ordninger som dekker reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for aktiviteter som skjer i regi av frivillige organisasjoner eller lag.
32 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen i 2024 oppgir at de ikke har ordninger til å støtte deltakelse eller ekstra kostnader knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter.
Vi er bekymret for at 32 prosent av kommunene ikke har noen form for støtteordninger. Vi ser at blant disse kommunene er det både store kommuner (med overr 50.000 innbyggere) og kommuner som ligger høyt over gjennomsnittet for antall barn i kommunen som lever i familier med vedvarende lavinntekt.
Hvordan kan vi hindre at økonomi blir en barriere for barns deltakelse lokalt? Det finnes flere kloke måter å dekke kostnadene på og flere støtte- og tilskuddsordninger som kan hjelpe deg videre i arbeidet med å få alle med, slik at barn likevel kan delta. Bli inspirert av ALLEMED sin idébank!
Les mer om økonomisk støtte til deltakelse her!
Les mer om konkrete støtte- og tilskuddsordninger her!
Koordinerte og helhetlige tjenestetilbud er avgjørende for å sikre reell deltakelse for alle barn og unge. I møte med flere kommuner erfarer ALLEMED betydningen av samarbeid på tvers av avdelinger i kommunen for å arbeide helhetlig og godt med inkludering i fritidsaktiviteter og bygge ned barrierer for deltakelse.
Mange av kommunene har tverretatlige møter hvor barn og unges deltakelse diskuteres. 48 prosent av kommunene som har regelmessige møter og 42 prosent av kommunen har slike møter, men ikke regelmessig. 11 prosent av kommunene ikke har slike møter.
Undersøkelsen indikerer at regelmessige tverretatlige møter har flere fordeler for inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Blant kommunene med regelmessige møter hvor deltakelse i fritidsaktiviteter er et tema har 89 prosent en kontaktperson, sammenlignet med 40 prosent av de kommunen som ikke har regelmessige møter. 78 prosent av kommunene med regelmessige møter oppgir å ha en økonomisk støtte- eller tilskuddsordning, sammenlignet med 40 prosent av kommunene som ikke har det. Undersøkelsen indikerer tydelig hvordan regelmessige tverretatlige møter kan ha betydning for tilrettelegging, spesielt for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktivitet på lik linje med jevnaldrende. 62 prosent med slike møter tilbyr dette, mot 36 prosent uten slike møter.
Barnekonvensjonen og Fritidserklæringen er tydelige på at alle barn og unge har rett til å få sin stemme hørt, og at de skal involveres og ha innflytelse over sin lek og deltakelse i fritidsaktiviteter. Og alle andre saker som angår dem.. God medvirkning kan gi kommunene bedre utgangspunkt til å ta kloke valg og prioritere barns behov og ønsker i utviklingen av fritidsarenaen. Å spørre barn og unge hva de tror barrierene for deltakelse er i sine lokalsamfunn og be dem foreslå løsninger kan være klokt og bidra til at tilbudene treffer mer langsiktig.
68 prosent av kommunene oppgir at det finnes rutiner for at barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse. 23 prosent oppgir at de enten mangler rutiner for dette eller er i aktiv utvikling av gode rutiner, dette på tross av at alle kommuner er lovpålagt å ha et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan.
ALLEMED Ung er et konkret verktøy ungdommer selv kan bruke for å diskutere barn og unges rett til lek og fritid og barrierer for deltakelse. Vil du vite mer? Les mer om medvirkningsverktøyet ALLEMED Ung her!
En oppdatert og helhetlig oversikt over tilgjengelige tilbud kan bidra til å synliggjøre, formidle og inkludere barn og unge i aktivitetstilbudet som finnes. ALLEMED erfarer i møter med kommunene at det kan være en utfordring å utvikle en god og oppdatert oversikt over lokale aktivitetstilbud. Som fungerer for alle parter.
37 prosent oppgir i undersøkelsen at det finnes en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt over lokale aktivitetstilbud, og beskrivelse av hva det innebærer å delta. Nærmere 63 prosent svarer at de enten ikke har eller jobber aktivt med å lage en slik oversikt.
Hvor lett er det å få oversikt over hvilke aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen? Les ALLEMED sine beste tips til å utvikle en god aktivitetsoversikt her!
Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser deltar mindre i fritidsaktiviteter sammenlignet med jevnaldrende. Dette skyldes ofte blant annet av utilgjengelige plattformer, dårlig informasjon, lite åpenhet og manglende samarbeid. De å stå utenfor kan ha negativ innvirkning på deres helse og livskvalitet.
Kun 16 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen i 2024 oppgir at det tilrettelegges for deltakelse i valgfri fritidsaktivitet med jevnaldrende uavhengig av funksjonsevne. 40 prosent oppgir at det tilrettelegges for deltakelse i utvalgte aktiviteter men det er ikke reell inkludering hvis aktiviteten ikke er valgfri eller at de som deltar kan følge sine interesser og venner som andre barn på samme alder.
Undersøkelsen viser at visse strukturelle tiltak kan påvirke tilretteleggingen for deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelser. Av kommunene med regelmessige tverretatlige samarbeidsmøter er det flere som oppgir at de tilrettelegger. 62 prosent i motsetning til 36 prosent av kommunene som ikke har tverretatlige møter hvor fritid er på agendaen.
Videre oppgir 64 prosent av kommunene som har forankret arbeidet med inkludering av alle barn og unge i fritidsaktiviteter i kommunale planer, at de også tilrettelegger for deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette sammenlignet med 37 prosent av kommunene uten forankring i planer.
Hvordan kan din kommune forbedre inkluderingen av barn og unge med funksjonsnedsettelser og identifisere barrierer for deltakelse? Unge funksjonshemmede tilbyr kompetanseheving gjennom Barrierefri fritid-programmet for bedre tilrettelegging. Les mer om Barrierefri fritid her! Redd Barna og Norges Handikapforbund (NHF) har undersøkt hvordan norske kommuner tilrettelegger for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Lær mer om prosjektet her! Redd barna har også skrevet en rapport om barn og unges opplevelse av fritidsaktiviteter. Les rapporten her!
I årets undersøkelse er det lagt til et nytt spørsmål om din kommune har utarbeidet en lokal fritidserklæring. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) har utviklet mal for lokale fritidserklæringer, basert på den nasjonale fritidserklæringen. En lokal fritidserklæring er et godt verktøy for å sikre engasjement, samhandling og målrettet arbeid for å gi alle barn og unge mulighet til å delta, uavhengig av økonomi og andre barrierer.
Selv om malen ble lansert på Arendalsuka 2023 er det allerede 26 kommuner som rapporterer at de har en lokal fritidserklæring, og hele 49 kommuner som er i ferd med å utvikle en. Vi gleder oss over dette arbeidet og til å følge med kommunene som jobber med utvikling av lokale fritidserklæringer!
Om du ønsker å lese malen finner dere den på denne siden hos Bufdir. Den er også sendt ut til alle landets kommuner og fylkeskommuner!
ALLEMED har samarbeidet med nærmere 125 kommuner og organisasjoner, og har erfart at mange etterspør konkrete eksempler på hvordan inkludering kan gjøres i praksis, og at mange ønsker å dele erfaringer og lære av hverandre. ALLEMED erfarer at det ikke finnes et konkret fasitsvar på hva en kommune bør gjøre. Det vi håper er at Inkluderendefritid.no kan bidra til å gi de av oss som jobber med barn og unges fritid en mulighet til å ta kontakt med hverandre og bli inspirert på tvers av kommunegrenser. Vi håper også at undersøkelsen vil bidra med å følge opp hvilke områder det er viktig å fokusere på ved utviklingen av politikk, både på nasjonalt og kommunalt nivå og gi fokus i det gode samarbeidet rundt fritidserklæringen.
Har du noen spørsmål om undersøkelsen? Send oss en e-post, så finner vi ut av det!
Lansering av Inkluderendefritid.no
Vil din kommune utforme en lokal fritidserklæring?
