På årets ALLEMED konferanse var foreldrefrivillighet et tema. Temaet ble satt på agendaen ved å invitere til sofasamtalen «Lav kontingent = mye dugnad?». I tillegg til dialogen under sofasamtalen delte mange av årets innleggsholdere erfaringer rundt temaet i sine innlegg. Dette bidro til en rik og nyttig samtale om temaet, og i tillegg hadde mange av innleggsholderne erfaringer på området som bidro til en forståelse og nyttige samtaler.
Vanja Konradsen, fra Frivillighet Norge, snakket i sitt innlegg om hvordan mange ønsker å være frivillige og gjøre en innsats for andre. Frivillighetsbarometeret viser at det er mange som ønsker å bidra, men som ikke blir spurt. Samtidig opplever mange organisasjoner som baserer seg helt eller delvis på frivillighet vanskeligheter med å få tak i nok frivillige.
Som innledning til Sofasamtalen “Lav kontingent = mye dugnad” ble Aftenpostens journalist, Birgitte Iversen, spurt om hvorfor Aftenposten hadde satt foreldrefrivillighet på agendaen og hva de hadde funnet ut.
Birgitte fortalte om hvordan de ønsket å sette saken på agendaen på grunn av murringer de har sett noen steder i Oslo, hvor de er få å spille på. Noen av funnene baserer seg på at det i deler av byen er utfordrende å få tak i nok foreldreressurser, og at det er veldig mange grunner til det. I noen av områdene har man økonomi til å kjøpe seg ut av problemet ved å øke kontingent og profesjonalisere klubbene, mens i andre deler av byen har man nedleggingstruede klubber og overarbeidet ildsjeler som brenner ut. Hun fortalte om utviklingen i Sverige, med klubber som forsvinner og at man i Oslo er redd for samme type utvikling.
Sportsklubben Sterling kunne kjenne seg igjen i utfordringene og sliter med å rekruttere frivillige foresatte. De forsøker å ha empati og forståelse for årsakene. Mange foresatte i området de driver i har arbeidstider og arbeidsmengde som ikke er lett forenlig med frivillig innsats. I tillegg til å ofte ha mange barn å følge opp.
“Foreldrene ser på oss som et avlaster sted, og vi forstår det”.
Belinda og Fardowsa fra Aktivitetsguiden sa seg enige i dette. De følger opp familier som av ulike grunner trenger bistand til å finne veien til idrettslagene. De fortalte at familiene var veldig ulike, men at ofte så de med en gang at familiene ikke har muligheteller ressurser til å bidra med frivillighet. Ofte på grunn av arbeidsmengde, stress, at de har mange barn eller av andre grunner. Mange vet heller ikke at idretten er organisert på den måten den er, og da forsøker de å forklare for foresatte hvordan frivillighet er en del av idretten, men at de samtidig må tenke på fordelene barna vil få ved å delta, fremfor å rekruttere foreldrefrivillige.
Marcela Montserrat Fonseca Bustos, styreleder i Oslo Idrettskrets, som ledet Sofasamtalen snakket om viktigheten av at vi som organiserer idrett og andre fritidsaktiviteter tar dette innover oss. Det er så mange og ulike grunner for at foresatte ikke kan stille. Det er for enkelt å si at de ikke “gidder å bry seg” eller “gidder å stille opp”. Vi må tenke større enn det!
Espen Thomsen, styreleder i Grorud skoles musikkorps, gjorde kravene og kompetansen til de frivillige til et tema i sitt innlegg og i Sofasamtalen. Korpset ønsker å være et fritidstilbud uten reservebenk, men ser at samfunnet er i ferd med å sette de potensielt frivillige på reservebenken. Det kan potensielt bli et stort demokratisk problem.
Det må være enkelt for foresatte å være frivillige, og de må kunne bidra til aktivitetene til sine barn. Ikke å drive inntektsbringende aktivitet som krever høyt nivå av språkkompetanse, digital kompetanse, juridisk kompetanse og spisskompetanse på søknadsskriving og rapportering. Birgitte Iversen fra Aftenposten snakket også om avisens funn på dette området og hvordan de allerede var i gang med å skrive artikler om realistiske dugnadskrav. Kan vi sette alle oppgaver bort til foresatte? Hva kan vi egentlig forvente av foreldre som kanskje har flere barn og er i full jobb?
Hva kan gjøres når det ikke er mange nok frivillige å ta av, annet enn å senke aktivitetsnivået eller legge ned tilbudet? Oslo Idrettskrets jobber med mange prosjekter rundt utdanning av ungdom, enten til å sysselsette dem eller for at de er i stand til å drive frivillig arbeid. Sterling Sportsklubb har et eget ledertrenings-tilbud for ungdom. Ingen av de frivillige i Sterling Sportsklubb har barn i klubben. Noen er ildsjeler som alltid har vært der, andre er ungdommer eller har vært deltakere i klubben før. Han forteller at de er frivillige hele tiden og er der for de unge i klubben, og ønsker ikke å avvikle tilbud. Relasjonen, tilliten og det at de er tilstede er grunnen for at de har mange deltakere. Og det ser at deltakerne trenger Sterling!
Vi bør jobbe sammen for å dele gode løsninger for å unngå å sette potensielle frivillige på reservebenken, og for å kunne møte de behovene som finnes, for at barn og unge skal kunne delta på aktiviteter uavhengig av foresattes økonomi og hvor de bor!
Se Sofasamtalen og andre innlegg fra konferansen her under! Ønsker du å komme i kontakt med noen av innleggsholderne eller deltakere i samtalen? Send oss en epost!
